Bloggepropp!

Det er snart gått 3 måneder siste innlegg, og i like mange har jeg forsøkt å finne på noe vittig, noe som kunne få dere til å trekke på smilebåndet og forhåpentligvis kjenne seg litt igjen i min kanskje uortodokse og noget politisk ukorrekte måte å omtale meg selv og mine familie situasjoner på. Uten hell.

 "I have temperarily lost my funnybone"

 Må bare innrømme det!
 Etter å ha lest noen blogger opp gjennom tidene har jeg forstått at det er en forskjell på å være privat og personlig. Eller det var blank løgn - jeg fatter faktisk ikke forskjellen mellom å være privat og personlig. Og heller ikke hva det er man ikke skal være??? Privat?? Personlig?? Anywho folkens. Jeg ble rammet av en følelsespropp. Den angrep hjertet mitt - brutalt! Og uten å tenkt på konsekvensene for personen som eide hjertet romsterte den så lenge og vel rundt i der at eieren er sikker på at den har gjort permanent skade. Invaliditetsgrad på sånn ca 10 - 15% på sikt tenker jeg...minst!!!

Og den ga seg ikke med hjertet - den pløyde seg gjennom armer - ben, rotet til mageregionen, trøblet så lenge i tårekanalen at det har blitt permanente erusjoner i øyekrokene. I pannen også for den del...men vet ikke helt hvordan den kom seg dit...

Men nå har den slått seg til ro i hjernen. Og skapt den ultimate bloggeproppen!

(jeg kan trøste dere med at det er ikke store deler av resten av hjernen som funker optimalt heller. Den har nøytralisert rydde delen, legge sammen klær delen, vaske gulv delen, pynte seg delen, latter delen...o so vidare...)

Men nå satser jeg på at 3 uker med sol, sommer, snorkling og nydelige øyeblikk sammen med jentene mine skal få den til å løsne grepet sitt litt. At kabintrykket vil tvinge den i kne, og Thailands vakre stemning vil gjøre den mildere til sinns...

...eller kanskje jeg rett og slett skal drukne den i Singha?