....midlertidig ute av drift!

Her er jeg!
Y mi hombre!
- skal være så avslappet at jeg nesten får dreadlocks av det!
Og fotformsko......(eeehhhmm...)

Vi sneiks! Nyt kulden!

35 - and young at heart!

Er det ikke rart hvor mye yngre 35 åringene er i 2009 enn de
var i 1989????
Jeg husker når jeg var barn, og min mor var 35 år. Å herremoses så gammel hun var!!!!
Tror nesten hun var rundt 60 om ikke jeg husker helt feil. Nummeret før Tena-lady og rullator.
.....og så VOKSEN da! Med hus, jobb - og masse moralitet! Snakka lenge og vel med oss ungene om hva man skulle gjøre, og iallefall hva man ikke skulle gjøre. Hvordan man skulle utnytte dagene, se langsiktig - ikke rote bort livet. Og ikke kunne de danse heller. Dødspinlige bevegelser fra tidlig dinosaurtid, med latter i blikket, vrikk i hoften og gråt i beina!

Nei takk og lov at denne 35 åringen fortsatt er dødscool og "still know how to shake her booty on the dancefloor!!" Oooooh Yeah!

Men nå må jeg fyke folkens, må ha meg en alvorsprat med min 15 år gamle datter.
Hun kan da ikke ligge å sove bort hele søndagen heller??????

Kunsten å sjarmere en løve....

Jeg hater krokodiller!! Jeg avskyr dyr som er ute etter å spise meg.

Det er ikke som med haien - den svømmer rundt på evig jakt etter føde. Drømmer om feite seler og sjøløver - og en og annen fugl eller fisk. Den liker nemlig ikke smaken på menneske! Vi er ikke fristende! Så haien kan tilgies når den i all sin nærsynthet svømmer forbi deg, bråsnur - og jafser en big chunck av ræven din!
For den mente det slett ikke. Tenk deg den stakkars haien da som med vann i munnen (bokstavlig talt) setter alle sine 700 tenner i deg...;
"Men det va da inn i brennsteikande for en jævlig smak!! Yack, yack, yack!!!! Kan nokken sende over en tøggis i ei hælvetes kave!! Du får no bare unnskyld mæ frue - de va verkle ikkje meininga å maltraktere dæ - men kainn æ få komme me ei personlig meining?? Ka farsken e vits i å ligge der å være så feit å fin - å lat som du e ein sæl???? Forbannja teaserkjærring!!!"

Det er noe ekstremt usympatisk med krokodiller! Jeg er LIVREDD krokodiller!
Og grunnen er......; jeg har ikke sjans å sjarmere krokodillen. Den er totalt imun mot en hver kvinnelist.Nytter ikke! Forbered deg på å bli lunsj...(elle en stoooor middag i mitt tilfelle...)

Men jeg har klokketro på at hvis jeg en gang skulle møte en løve mens jeg interanende spaserte på min vei og løven så på meg med sultne øyne og slev i munnviken...(som de fleste andre menn may I modestly add....) så hadde det vært problemfritt for meg å ende med en ny bestevenn...eller et nytt kjæledyr. I stedet for å ende som løvemat. For vi er vant til katter. Vi vet nemlig hva de liker. Litt "kissikissikissi", ned på alle fire mens du dovente purrer deg mot denne overdimensjonerte pusekatten. Jeg ser for meg en Christian the Lion situasjon, hvor vi gråtende springer mot hverandre - koser og klemmer på kattevis. Klør hverandre på magen mens vi i all høflighet introduserer våre maker. "Can you feel the love tonight...Hakuna Matata og hele sulamitten!" No doubt about it!

Men krokodiller....??????? Biter ikke på den de. Ikke er de søte som løven, ikke er de dumme som haien. De er bare sultne - også på DEG! De diskrimminerer ingen. Spiser alt og alle. Jeg kom hjem fra Florida for noen dager siden. I Florida er det alligatorer. Og de er NESTEN like ille som sine fettere. Men litt mindre innbiller jeg meg. Og en alligatormann (Steve Irwin wannabe) prøvde å overbevise meg om at de i grunn er kloke sympatiske dyr, som bruker 14 dager på å kurtisere hverandre.... Tenker det er mer sånn det foregår jeg: Aaaaaaahhhhhhh - Mama Mia - sjekk ut den hotte, sexy mamacita - lurer på om hun er løs i trusestrikken...?

Hohohoho - come give daddy some sugar!! .
Hmmmmm............. det var var da noen herlig,saftige lår på denne ferskvannbaben.
Nå ble jeg litt usikker; skal jeg ete henne eller skal jeg "ete" henne
...... let me think....?"

VROOOOM!

Min mor hadde en gang en sennepsgul Toyota Corolla modell 1974. Omtrent som meg! Bortsett fra den sennepsgule delen....Vi kunne starte den med en teskje, den hadde tonnevis med sjarm - og var en svært pålitelig bil. Gikk som en klokke. Gjorde alt vi ba den om. Den løste masse problemer når flere i familen skulle frem og tilbake, den hentet og bragte - ble lånt bort til venner og kjente (eller alle som hadde en teskje....) Den nikket og smilte, "danset bukkenikkeneie" til alle som satt seg inn i bilen. For den var svært glad i oppgavene sine. Kjørte på fotballtrening med glede, hentet på labbedans med latter og svingte småsyngende innom butikken på veien dit. Den eneste feilen med denne bilen var at den manglet bensinmåler. Vi kunne aldri vite om tanken var full, halvtom - eller om bilen kjørte på reservetank. Så vi prøvde å huske å ha med oss en kanne med bensin i bagasjerommet på bilen.I begynnelsen var vi på "alerten" - la merke til alle små tegn som små rykninger, litt hoste, og var da kjapp til å fylle på tanken til denne trofaste hjelperen. Vi tok oss god tid - kjørte inn til siden og fortalte denne trofaste hjelperen hvor mye vi satt pris på den, men vi sakte fylte på bensintanken dens. Men en dag tok hverdagen over, og vi ble mer og mer opptatt av våre egne ting, og vi tok oss ikke tid til å lese signalene. Og siden bilen ikke hadde bensinmåler, så kjørte den på, like glad og fornøyd. Og små tegn som hoste, slitte dekk og litt stivhet i demperne ble ignorert fordi bilen trivdes så godt med oppgavene sine, og hadde sånn glede av å gjøre det biler skal gjøre. Men så en dag var tanken tom, og bilen stod der - midt i lyskrysset. Uten å være i stand til å flytte seg en meter. Ingen forvarsel! Bom stille. Tom tank!

Moralen er folkens; sørg for at bensinmåleren virker til en hver tid. Slik man alltid kan ha oppsyn med om tanken er full, halvtom - eller om man kjører på reservetanken!



VROM - VROOOOOM!

Pappa 0 - Pus 100

Pappa nyser! Og klør! Går konstant rundt med rennende øyne. Og høres ut som han skal harke opp en hårball!! Charming! Pappa synes katter er "ålraite" dyr. Sånn nesten....
For ca 4 år siden fikk vi en yndig liten skapning i hus. Avvist fra mor, lille bankende hjerte! Suttet på poten! Koste og purret seg inn i mammas sjel. Barnet var over seg, spiller ikke noen rolle med oppklorte skinnmøbler! Pappa nyser! Og nyser!
Mamma må ta et valg; "hvor glad er jeg egentlig i mannen min? Hvem skal ut - pappa eller pus?" Pappa seiret (gud vite jeg har angret den beslutningen et par ganger....) pus måtte flytte. Med knuste hjerter og lovnad om samværsrett for barna. Ooooo store sorg. Tiden gikk - mamma er en igangsetter - ikke en som liker å følge opp (iflg IPU profil gjort i 2008) - Lillepotesutter ble besøkt 1 gang! Barnet ble opptatt av håndball, venninner, tights og innleggssåler...

4 år senere:
"Mamma???? Kan jeg få lov å gå opp til Olav og Maria???? Mamma??? Mamma??? Mamma - hører du på meg??? Mamma - de sa jeg kunne komme opp på søndag! MAMMA!!!!!!"
"Men - det var da som f¤"&%% også da Ane!!! Klokken er jo bare kvart på sju jo!! Du kan jo ikke gå på besøk nå må du jo fatte - det er jo mørk ute enda!!!" (Om jeg har misforstått noe, og det er helt ok å sende barna på besøk kl 07.00 på en søndag - PLEASE gi meg beskjed!! Do NOt let me walk in the darkness på den asså!!!.....)
"Men mamma - du LÅVA!!!! Du LÅVA at e skulle besøke Aiso - nei e meina Maria å Olav - for d sa du. Du LÅÅÅÅVA mamma!!!!Du sa Kårs på halsen å ti kniva i hjerte å mor å far i døden mamma!!!! De ekke fint å lyge forda kommer du i fengskel!! Å e skal vaffal ikke besøk til de på jula!!!"
Å sukk hjerte - hvor har dette barnet fått sin sans for svulmende setninger og dramatiske vendinger fra??? Jeg fatter det ikke! Må være en plass langt bak i slekta. Eller fra mossa (morfar)! (eller han har jo skylden for det BLODHETE temperamentet - så kanskje han skal få dukke under radaren denne gangen...? )
Min datter er vill etter dyr. Eller minidyr! Og minimennesker! Siden hun var i stand til å stå og snakke samtidig har hun stått vakt i stram-giv-akt ved hushjørnet på jakt etter noen hun kunne "plappe" Om den "noen" var i vogn eller bånd spilte ingen rolle.
Og nå har hun landet på kattunger. Hun er lojal til tusen mot de små hårballene - og like illojal mot katteløse venner!! Hun snur kappen etter vinden - og liker best den med den minste katten. Akkurat nå er hennes beste venninne Anne Berit på 60. ish! Sikkert givende for Anne Berit!
Og Anes forståelse for sarkasme og spøk er ikke mer utviklet enn hos en normal 5 åring; så når mammaa sa: "Kanskje vi skal bytte ut pappa mot en katt?" på (nesten)fleip - lyste øyenene hennes opp hele nabolaget. Og deler av Spjelkavika! Og selv om mamma hev seg rundt for å prøva å begrense skadene - ikke sjans! The damage was done! Hyl og skrik!! "Men du LÅÅÅÅVA!!!!! Pappa kan bo i garasja da mamma!!!! Eller hos naboen!!! Og vi kan komme på besøk til han når pusen er blitt stor og jeg ikke gidder leke med han mer!!!!!!"
Stakkars pappa - er glad han ikke hørte dette! (selv om han GARANTERT får høre det ved neste krangel: MMmmmmmhhhhhhmmmm...vet du hva Ane sa eller????? SÅ mye betyr du for henne?????"
Evilknivel mamma!
Men nå øyner jeg et håp!! I form av en langhåret russer!!! For det er ikke sånn jeg har trodd - at allergien kommer fra kattehårene! Nope! De kommer fra et protein i spyttet!
Så med mindre du finner en katt med konstant munntørrhet - så spiller det ikke noen rolle hvor lang pels den har! (Bortsett fra at det blir mer jobb for vaskehjelpen med en langhåret en...)
Og denne langhårede barske russeren mangler dette proteinet!
Den mangler også skam i livet!!!
For prisen er .....OMG!
8000 kroner for en katt!
Er jo en Thailandtur det!
Eller 533 duftlys fra Ikea!
2 nye pc!
Eller 1/4 av en Boobjob!

Så kjære lesere; Er det noen som har en litt defekt Sibirkatt til salgs? Innavl?
Impotent? Skjeløyd? Balanseproblemer? Eller Ødipus kompleks?

Enda en vettug samtale med Ålesund kommune

Ålesund.K: Åååååååålesund kooooommune værsågo.....

Meg: Hei, dette er Silje Viken Skarlund, jeg har noen spørsmål når det gjelder teleslynge på kinosenterene jeg...

Å.K: Et lite øyeblikk så skal jeg koble deg til Børsen.

lalalalalalalala....(ventemusikk)

Å.K: Velkommen til Børsen.

Meg: Hei, dette er Silje Viken Skarlund, og jeg har noen spørsmål når det gjelder teleslynge på kinosenterene.

Å.K: Ja, hva lurer du på da?

Meg: Jeg har en datter på 6 år som bruker høreapparat. Vi har tenkte oss på kino til helgen, og da må jeg vite om det er installert teleslynge på noen av salene på Moa.

Å.K: Ehhh...jada, det skal det være asså.

Meg; Ja, jeg vet det skal være det, men jeg lurer på om det faktisk ER Teleslynge der. Du skjønner sist gang vi var der sa de at den ikke hadde virket på lenge, så de hadde fjernet den.

ÅK: Hmmmmmm....ja jeg har jobbet på kinoen på Moa lenge selv jeg, og jeg har aldri sett noen T.S der....

Meg: Så da skal jeg gå ut i fra at.....?

Å.K: Det SKAL være T.S der ja!

Meg: JA! Det skjønner jeg, og jeg hører det du sier, men det er litt viktig for meg å vite om jeg skal kjøpe billetter til hele familien - og satse på at 6 åringen min hører hva de sier på filmen!

Å.K: Jada - du kan bare kjøpe billetter, for det står her at det er T.S på Moa.

Meg: Ok, men da går jeg ut i fra at alt er ok da, og at det er teleslynge på Moa!?

Å.K: Gjør det du.

Meg Takk skal du ha, ha en fin dag da. (ikke helt fra hjertet men...)

Å.K: Hadet bra.

Å:K: og du......?????

Meg: Ja?

Å.K: Hvis de på Kinoen sier at der ikke finnes slynge der, bare hils dem og si at Børsen sier at det skal det være!

Meg: Klikk.

Spøkelseskladden og Den onde ste"tingen"

.....Det var en gang en mor og to små prinsesser som bestemte seg for å grave dypt i lommene. Og de gravde, og de gravde - lenge og vel, for å finne masse, masse penger!

For det trengte de når de skulle være kulturelle i Ålesund by! Tornerose skulle komme på besøk!

Og gleden var stor hos de to små prinsessene som med stjerner i øynene, roser i kinnene, sprang rundt i slottet sitt på lette alveben. Det var nesten som mor selv fant fant frem Tutu`en (ikke Desmond - men ballettskjørtet) - og dro en Carrie! Men siden mor ikke (enda) har blitt bitt av Hollywood basillen og kan bruke barnas klær, ble det i dette tilfellet heldekkende sort - uten at hun var like skummel som heksen i Tornerose, eller Tengel i Brødrene Løvehjerte - eller den verste av alle; Den onde ridder Cato - og hans klooooo av jern!!! Jeg får fortsatt klump i halsen og svetteperler i pannen når jeg tenker på alle de søvnløse nettene med øynene stivt festet mot vinduet - livredd for å se KLOOOOOOEN....

Nå skal jeg fortelle dere noe jeg aldri har fortalt en levende sjel i hele mitt liv.... På grunn av den onde Tengel, Ridder Cato - og alle andre skurker som uforsiktig ble introdusert til denne sarte kvinnesjel...så var jeg faktisk LIVredd spøkelseskladden til jeg gikk ut av barneskolen! Helt seriøst; jeg satt på trappen til mor eller far kom hjem fra jobb, og måtte jeg inn for å gjøre mitt fornødne - så holdt jeg på å DØ av SKREKK ved tanken på spøkelseskladden som helt sikkert stod under trappen - klar til å kladde på meg ...eller hva det var han egentlig gjorde.... Det gjorde at jeg måtte svinge meg tidlig rundt å få meg kjæreste ganske tidlig som jeg kunne ha med meg hjem fra skolen. Til mor og fars store begeistring!! ....NOOOOT - som Borat ville ha sagt!

Men nok om det; prinsesser i rosa og mor i (ikkehekse) helsort! På vei til Tornerose. Etter å ha gravd dypt i lommene! Gravd DYPT!
Det var faktisk et utrolig syn å se en hel sal fylt til randen med rosa crianza, tryllestaver og runde småjente kinn! Og det knitret i kjolene, og et hvisken av forventning suste som tryllestøv mellom radene i teatersalen når mørket senket seg og funklende barneøyner lyste opp scenen...
Og ut kommer den onde stemoren!!! Eller skal jeg si; den onde stefaren???? Eller den onde stefaren som liker å kle seg i den onde stemorens klær??? Den onde transvestitten??? Anywho; denne onde ste"tingen" entret scenen med puppene stasjonert på to vidt forskjellige steder på overkroppen(ikke en gang amming av 37 barn kan flytte pupper på den måten..), leppestiften godt utover både amorbue og underleppe, og med en kaskade av lyse krøller...i hånden!!!!
Hvem som ble mest sjokket av mor og prinsesser er ikke godt å si!! At mor er en moderne politisk korrekt kvinne med toleranse for alle samfunnets farverike sammensetninger er det ikke tvil om, men når de begynner å kødde med Tornerose??? Og Tornerose!!???!! Hun entret scenen i en tight tricot, hengende oppned fra taket i to laken som en bulgarsk sirkusartist på permisjon fra Sirkus Merano. "Mamma - hvem er det?Hvorfor har hun skøytedrakt på seg? Hvor ER Tornerose? Og hvor er prinsesskjolen og kronen? Hvor er tryllestøvet og de gode feene? Mamma...??????"
Hva svarer man på det???? "Dere skjønner barn; at på et tidspunkt så møtte denne Bergenske teater gruppen sin kunsteriske metningspunkt når det gjelder tradisjonelle folkeeventyr, og måtte utfordre seg selv for å ikke stangnere på det personlige og profesjonelle plan....og de må finne nye måter å stimulere sitt intellekt på. Og de kom på denne glimende ideen om å modernisere Tornerose...Skjønner?"
NEI!! Det skjønner jeg IKKE! Når målgruppen er 300 4-9 åringe med rosa drømmer og tiara, som i dagevis har nynnet om Tornerose; så gi dem det de kom for!!! Gi dem store kjoler, diamanter og tyll! Gi dem glass-sko og fuglekvitter! Blonde prinser og tykke konger med hvitt skjegg! Hvite hester og gresskar karjoler!
En ting er at det leker seg med de voksnes teater; at Bør Børson nå driver en campingplass, og at presten i Shakespeare spilles Pia Haraldsen (...usj...) - vi er voksne, og kan riste det av oss.
Men ikke kødd med barnedrømmene våre! Ikke kødd med Askepott, Smøhvit eller de 7 små dverger. La oss beholde noe fint og ubesudlet!

Hvordan blir det med julespillene i år????
Ble Jesus forsatt født i en stall?
Var der gjetere på marken...?
Dalte englene ned i skjul????

Do not mess with me!!!

Pumpkin og musefletter!

Jeg drømmer alltid om å finne på masse gøy sammen med familien min!

I mitt hode samles vi rundt spisebordet på kjøkkenet, med rødrutet forkle, musefletter og lubne kanel-i-svingen, eller nesten-levende-pepperkakemenn med perfekte glasur smil!Mor nynner, barna smiler, og far kommer sliten, men lykkelig hjem fra jobb med dokumentmappen sin!

Ain`t reality vettu!

I Silje`s verden er det veldig mye som er bedre inne i hodet, enn på utsiden. Denne kvinnen ble født med total mangel på lunte, og en stor intoleranse for rot og snikk-snakk, og en utrolig selektiv hjerne! En ikke heeelt vellykket kombinasjon!

Mens ideen var en familie idyll fra 50 tallet, med tøfler, frikadeller (vet ikke hva det er - men høres såååå koselig ut eller...?), er realiteten mer som en Nanny 911 episode.

Plutselig har den ene pakken med pepperkakedeig formert seg, og lillesøster krangler med storesøster om hvem som sist hadde pepperkakedameformen, for pepperkakemannen har jo guttelus og tissetass, og de kan ikke male den ROSA!!!!! Og da kan dere alle bare være så dumme skriker lillesøster som har arvet mammas temperament men ikke sansen for orden og smeller sin del av den nå ca 20 kg tunge deigen i gulvet som mor nettopp har betalt 500 kroner for å få vasket! Og storesøster svarer med å trykke ut de fine pepperkakedamene på bordet til mor så det skriker i den hvite høyglansfolien, og mor får pels på ryggen og krøller i håret!

Men er det for FANKEN så vanskelig å lette på rævva å hjelpe til litt da skriker mor til dokumentmappen, som i ved et trylleslag har forvandlet seg til en PC. Mafia-Wars!

Far spenner på seg fjellskoa og og dytter den enorme deigen inn på roterommet, stenger døren og vifter med tryllestaven...!

7 halte peppermenn, og 4 lange pepperdamer med knekt nakke, 3 hjerter...og noe annet...griser??...krokkofanter???.....stekes. Inn på spiskammerset (som ikke har blondkanter på hyllene som i drømmen) - jada - mamma LOVER - vi skal male dem i morgen....

Det var med samme innstilling mor i dag fant ut det hadde vært skikkelig kos å skjære ut gresskar! Lage amerikanske halloweenpumpkin med skjeve glis og sikksakk hatt! Og bruke dagen etter til å bake paier, lage supper - og redde verden med innmaten på denne rakkaren!

(ikledd rutete forklær, museflette og en nynnende dokumentmappe..dere tar poenget...sant?)

Og spenningen var stor når vi med mot i brystet inntok OBS, på jakten etter den purrrfect pumpkin! Men utvalget var redusert til et appelsinstort pyntegresskar fra Holland. "Neimen jenter da" sier en snartenkt mamma - "se der ligger gresskar ungen og gråter etter noen som har lyst til å lage den til. Den har ingen venner denne lille, og mammaen har reist til en annen famlie. Vi må passe godt på den og gjøre den til den vakreste lille gresskarvalpen i HELE VIDE verden...!" Mens barna tårevått holder godt fast i denne ensomme lille skatten hveser mor til far; "dette skuespillet holder bare til vi når bilen - riv med deg en vannmelon og si at vi fant et gresskar som har blitt grønt av misunnelse for alle andre var blitt kjøpt".

Men far satt seg i bilen - kjørte på alle butikkene i byen til han fant et ekte ett! Oransje, skjevt - og akkurat halloween perfekt! Og lykken stoppet ikke der. Med stearinlys, roser på bordet og mor som nynnet lagde vi i våre øyne to helt perfekte halloween skurker! (men ikke om det frøs i helvete ville jeg laget noe av det yacket som var inne den....)

Kanskje det er håp for at jeg liker å pusse opp også?

...jeg drømmer allerede om snekkerbukser, nakne ben, romantisk sjal i håret og en malerkost som maler perfekte vinduskarmer

... var det ikke sånn det var sist gang da mon tro????

Er ikke vanskelig å vite hvor han har spensten fra nei!!!

Jeg er utrolig stolt av lillebroren min!
Akkurat nå spiller han beachvolleyturnering i Kina, og er sikret den beste plasseringen de noen gang har hatt! De spiller om semifinale i morgen tidlig!
Heia Tarjei! Heia Spinny!
Følg de to på skarlund-spinnangr.com
Forventer meg en stor kina-presang for å ha tildelt deg dette spenst genet lillebror!!

This is my Prayer...klipp, klipp, klipp!!!

Advarsel; dette innlegget inneholder ord og antydninger som ikke egner seg for mindreårige eller for spesielt ømhudede!

Det er ikke mye ved å være mann som vekker misunnelse fra meg!
Ikke har jeg spesielt lyst å kunne skifte dekk - ikke er det spesielt fristende å stå når jeg pisser...herregud - det kan jo være eneste gangen man setter seg ned gjennom dagen. (Og det er nesten umulig å vaske over badegulvet hvis man skal både stå OG tisse samtidig...I love multitasking - men det får da være grenser...)
Og så kjedelig å måtte bruke dress - hver - eneste - høytid og fest!!
Jeg misunner dem ikke at de kan fise i offentlighet, og slippe unna med det!
Jeg misunner dem ikke at de ikke har ordentlig kobling mellom høyre og venstre hjernehalvdel som gjør at en manns visualisering er totalt ubrukelig!
Jeg misunner dem ikke deres evne til sove seg gjennom barnegråt som en hel natt holder et desibelnivå som kan kutte glass.
Og jeg misunner iallefall ikke det at den eneste sjansen de har til å se bra ut - er nemlig det at de bare må se bra ut! De har ikke sjansen til å fuske på den måten vi gjør (les forrige innlegg) uten å bli anklaget for å spille på Jan Thomas`s lag! (ikke det at det er noe galt i det...men ikke like kult om det gjelder mannen din!)
Ikke misunner dem det at de slepper å lide seg gjennom fødsler. (jo visst pokker gjør jeg det, men det er så ille at jeg kan ikke skrive om det en gang.)

Som sagt; det er mangt jeg ikke misunner!
Men en ting vil jeg si;

Kjære ektemann! Jeg elsker deg! Jeg har lovet å stå ved din side gjennom tykt og tynt, elske og ære deg - i gode og onde dager!
Men jeg kommer med en bønn til deg. Og et tilbud. Og en forklaring på hvorfor. I omvendt rekkefølge.
Vi har jo begge blitt enige om at 3 barn holder! Virkelig! Ikke oppe til diskusjon en gang! Og da må det tiltak til! For tanken om avholdenhet er vel like usannsynlig for oss som det er for de 100000 vis av ungdommer som skriver under avholdenhetspakten i USA for å sikre seg arv, lommepenger og litt goodwill fra en hillbilly far! (eller den ai så vellykkede Sarah Palin...)
Og i alle år har jeg tatt det ansvaret uten et ord; knasket piller, og satt inn diverse remedier som på forskjellige vis skulle forhindre det utenklige!
Men nå har fru LivMor fått nok! I dag var jeg på runde nummer 2 hos legen i håp om at fru LivMor hadde ombestemt seg, og åpnet sin hjertedør og slapp spiralen inn...
Men hun var ikke villig til å gi seg uten kamp! En maktkamp mellom hittil så snille lille frk LivMor (hva skjedde der mellom frk og fru - aner nykker særlig min mann ikke vil like), og den like snille Hr Doktor.
Jeg kunne praktisk talt høre henne skrike; "come igjen - la meg være i fred; har jeg ikke gjort mitt? What have you done for me lately...????"
Jeg skal som eier av denne motstridene fru LivMor ikke gå i detaljer, men - JESUS, JOSEF OG MARIA!!! Etter 15 minutter kapitulerte hun - og gav opp kampen! La inn årene.....!

Tre ord kjære ektemann: klipp, klipp, klipp?????

Jeg kan til gjengjeld love deg:

Jeg skal klø deg på ryggen HVER gang du ber om det.
Jeg skal aldri mer si at jeg har hodepine.
Sloggi trusene får løpepass - jeg lover!!
Jeg skal aldri mer spørre deg om rumpen min ser tykk ut i den buksen - når vi begge vet at samme hva du svarer så blir det feil!
Jeg skal begynne å like bilbaner, og jeg skal synes at båtmotorer er det mest interressante som finnes.
Du SKAL få henge opp samuraisverdet ditt!
Jeg skal ikke tvinge på deg empatiske sorg-øyeblikk over dyrene du jaktet på eller måkene som ble skutt med luftgevær.
Jeg skal digge guttekvelder, og lære meg poker!

Kjære mann:
Anna Anka skal bli mitt forbilde, min mentor - og jeg skal predikere hennes ord, og praktisere hennes visjon!
Jeg skal bli en så god Anna Anka at Paul Anka gråter kjærlighetstoner av misunnelse!

PLEASE???

P.S - jeg håper du ikke tar alle mine løfter alt for bokstavlig - du vet jeg ville ALDRI la deg henge opp et samuraisverd i mitt hus så lenge jeg lever!!

Forfengelig jeg???????

I går brukte jeg 3 timer på å gjøre meg i stand!! 3 timer!!! Nå skal det sies at jeg hadde en del pauser innimellom siden jeg bare ville høre på "Broken Roads og My wish" med Rascal Flatts - og den eneste plassen jeg hadde den var på youtube, så dvs at jeg faktisk hadde pause ca hvert 4 minutt. Og enkelte ganger forlenget jeg pausen og hørte på sangene mange ganger etter hverandre bare for å slippe å springe sånn frem og tilbake. Så rent teknisk brukte jeg ikke 3 timer i effektiv tid - men dere skjønner hva jeg mener!! My point is; det er nesten en heldagsjobb å gjøre seg klar for selskap når du har bikket de søte 20! For 10 år siden var det nok å kaste på krøllene, hive på seg hoftebuksen - og stryke et tynt lag med mascara på vippen - og fortsatt "look like a million bucks!" (jeg gjorde aldri det asså, jeg brukte lang tid også i mine 20 - men illusjonen om at alt var enklere før , den vil jeg ikke gi så lett slipp på....)
Men tidene forandrer seg, før kledde vi på oss, sminket oss og håpet på en ok hårdag. Når du hadde hodet fullt av krøller, og rettetangen ikke hadde funnet sin vei til lille Åleby - da kunne du kun be og håpe på at krøllene krøllet seg slik du ville krøllene skulle krølle seg!
Men nå.....nå er vi i en helt annen liga - nå er det håp for alle! Nå kan en humpete 3 barnsmor med "ikke-fullt-så-poky-pupper-lengere" forandres til en fantastisk Femme Fatale (om man dimmer belysningen og legger godviljen til...) For mens vi før, som nevnt over ba om gode dager, hev på mascara og stakk - er prosessen nå som følger: En lang dusj med Moisture Maniac Shampoo og Balsam for å bevare den nyfargede manken glødende og glansfull. Hvorpå du skrubber dine glatte legger og hårløse lår (siden en hver kvinne med respekt for seg selv trofast møter opp til voksing 1 gang i måneden. Både her og der! For det har vi sett på film at vi bør gjør ; "How to keep your husband part 17." ) Med liv og lyst gyver vi løs ; sukker og havsalt skrubb med cellulitereduserende activ antioksidant mineral renewal ingredienser! - Selvbruningskrem, Johnsons babyoil for skimmer, hemmoridekrem for å minske poser under øynene (.....og andre plasser. Man har da født 3 barn!), og en oppstrammende ansiktskrem!
And then the magic beginns!!

• Foundation: Man vil begynne med en blankt lerret.
• Solpudder: for den "rett fra St Tropez - har vært der og yachtet" stilen. (Dette gjelder IKKE om du skal ha knallrøde lipper, da skal du bare ha en antydning til rouge, et strøk med mascara - og du er klar til å gå...Så leppefargen må man avgjøre tidlig i prosessen!)
• Øyebrynsfarge (hvor mørk du vil ha avgjøres også av leppefargen. Røde lepper - mørke øyenbryn. Lippgloss - lett brune) Igjen; leppefargen avgjøres først!
• Eyeliner; flytende eller fast - ditt valg!
• Øyenskygge - lys skimmer ellere lilla smokeyeyes...? Ditt valg! (bortsett fra om du var valgt å gå for...Yes - røde lepper! Da kan du ikke velge...skimmer it is!)
• Higlights - på toppen av amorbuen , rett under øyebenet, og bittelitt i eplekinnene!
• Vippetang; få den rette swungen på vippene
• Mascara; sort, alltid sort!!
• Falske øyevipper; et must for F.F looken. (både med og uten røde lepper)

Håndkletørke hår, inn med leave - in balsam, varmebeskyttende krem, hårføner for å få tørt hår, rettetang for å få slett og blankt hår, stor krølltang, varmruller eller en killer teknikk med rettetangen for å få krøller. Eller ikke sånne krøller du hadde for 2 timer siden når du startet denne prosessen - men mer som bølger a la frk Jessica Alba, eller frk Scarlett Johansen, eller frk Marlyn Monroe (om du har gått for røde lepper...!)

Og så: sånn ca en kilo med ekte hår clip in extentions; som forandrer din akk så ordinære sveis, til et hav av myke, flytende lange lokker vel verdig en orgasmisk Herbal Essence reklame!

Og den überviktige - kan ikke glemmes - man dør uten - hold-in - trusen, som ved et trylleslag "dytter" alt flesket (jeg har selvsagt ikke det - dette er rent teoretisk!!! Kors på halsen) opp i din nyinnkjøpte Push - up BH!!!

Resultat:

Flat mage - og BH størrelse dobbel D!!!!! Genialt!!!!

Du ankommer festen til haglende kommentarer; "Herregud - du ser bare såååååå bra ut, hva har du egentlig gjort med deg selv??????"

Jeg??? - jeg bare sprang gjennom dusjen - hev på meg klærne - strøk litt mascara på vippene - og her er jeg!!

The final countdown!

19 februar 2010!

...det er nøyaktig 122 dager til...den store operasjonsdagen. Dagen da jeg skal få nytt korsbånd, og igjen et stabilt kne!
Inne den tid skal jeg ha kvittet meg med ytterligere 10 kg. Jeg har nå vært på sunnhetstoget siden den 25 mai 2009, det var den dagen jeg bestemte meg for at nok er nok.
(Selvfølgelig har jeg ikke sammenhengende vært på toget; jeg har stoppet på diverse holdeplasser underveis - men alltid klart å hoppe på toget igjen...)
Jeg var lei av å ikke være tilfreds, av å akkurat være LITT for tung til å finne det behagelig med fysisk aktivitet utover gange...lei av å unngå speil og familiebilder...
Det er ikke pent å være tykk. Det er ikke sunt å være tykk!! Sorry, jeg håper ikke jeg støter noen med det utsagnet - men det er nå den gang det jeg mener..Men på den andre siden så synes jeg ikke det er pent å være tynn. Og det er ikke sunt å være tynn! Denne moten med at alle modeller skal passe inn i størrelse 0 - og at enkelte stylister sier opp i protest når
modeller i størrelse 38 inntar catwalken er sinnsyk!! Og at Ralph Lauren retusjerer modeller så ille at hodet deres er større en midjen; Enda mer SINNSYKT!
Vi trenger modeller i alle størrelser, for det er slik vi kvinner er! Ikke tro jeg mener alle skal passe inn i en "mal" - og at der ikke skal være rom for differanser...
Når jeg sier tykk, så mener jeg TYKK. Og når jeg sier tynn, så mener jeg TYNN!
Ikke frodige kvinner med deilige runde lår, og fyldige rumper
- eller slanke kvinner med gasellebein og hoftebein.
Mitt mål er den førstnevnte. En frodig kvinne! En frodig, sterk, sprek og stram kvinne!
Og akkurat tung nok til at kneet mitt klarer å bære meg uten at jeg utsetter det for unødvendig slitasje! Som jeg nevnte i forrige innlegg forsøkte jeg meg som ekstremsport
utøver uten større hell... ...forresten synes jeg det er litt pinlig å få så store skader pga en
utforbakke et barn ville klart med letthet. Med hendene på ryggen. Med bind for øynene!
Det hadde lissom vært litt coolere om det var snowboard, eller kiting, eller strikkhopp... å, å , å eller en en vill slåsskamp mot en bad-guy - litt sånn "kung fu panda"....
Kanskje jeg bare kan skrøne litt....????

Okey, nå skal jeg ikke drifte avgårde lenger men fortelle det jeg skulle fortelle.
Tilbake til den 25 mai 2009!
Vel vitende om at jeg måtte gjøre noe oppsøkte jeg Tren Moa, som jeg hadde vært støttemedlem på i årevis. Visste dere forresten at man ikke blir særlig sprek selv om man har et autottrekk på 460 kr HVER ENESTE måned? Jeg vet!

Jeg bestemte meg for å satse denne gangen, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har startet på en eller annen slankekur eller diett som lover utrolige resultater på meget kort tid. Eller fornuftige dietter, som jeg bare ikke fulgte opp...
Jeg trengte en Personlig Trener!!
En som ikke lot meg slippe unna, men som hang over meg og var på meg som en KLEGG om jeg prøvde å fuske! Jeg ville ha kontinutet, og ikke minst RESULTATER!

Og her kommer Markus Svendsen inn i bildet!
The P(erfect) T(errorist)!

Født med ski på beina...????

Hvem var det som først påstod at nordmenn var født med ski på beina??? Hvor i ALLE DAGER kommer den myten fra....?
Jeg kan med hånden på hjertet si at dette STEMMER IKKE!!!Ikke denne norddamen iallefall...! Denne damen har erklært langrenn som ekstrem sport!! Oh Yeah!


Den 15 mars 2009 reiste en glad gjeng på Vaksvik fjellet, med sekken full av ekstra ullstilongser og appelsiner - og med mot i brystet og vett i pannen!
For å gjøre en lang historie kort, så var ikke vettet lenge i pannen...og heller ikke motet i brystet
I en bakke ( jada...jeg kaller det en bakke selv om det unnarennet kanskje ikke holdt mer en 10%....) satt vi utafor med svikt i knærne og herrrrrlig hockeystil!
Men dårlig koordinasjon , tjukk rumpe og skare snø viste seg å være en EVIL kombinasjon!
Når den ene foten ikke var blir korrekt informert om at resten av damen hadde tenkt å sette seg ned, så ble utfallet deretter også...
Lyden av sener som slet ble overdøvet av rå latter fra min elskede ...ja hva skal man si ...
Jeg takket pent nei til min (kanskje da ikke akkurat favoritt) mann når han så pent tilbød seg å "lage en slede" av skiene våre og ake meg ned de ca 2 km til bilen. Med hans skikunnskap, og min lealøse fot - så jeg det som et bedre alternativ å gå ned selv. Med stavene som krykker - og ullstilongsene for å holde kneet på plass.

Resten av historien; sykehus; slitt ledd og korsbånd, skinne og krykke i 6 uker.
Etter 2 mnd startet hardkjøret!! Da skulle min koniske (et pent ord jeg lærte av legen...det betyr rund, eller tjukk om du vil...) fot trenes opp igjen!
Og det er noe av jeg skal skrive om fremover....

Lille speil på veggen der...

Hvem er den tjukka i speilet her...?


Har du noen gang vært i en situasjon der hjernen ikke vil oppfatte det øyene har sett? En dag gikk det opp for meg... Jeg hadde opplevd et bakholdsangrep på 20 kilo!!De siste 5 årene har jeg vært forundret over hvor mange rare vinkler et kamera kunne fotografere meg fra.....hvor UTROLIG urettferdig tjukk man kunne se ut...!!Nå er jeg ingen idiot, jeg var klar over at vektpilen pekte i feil retning, og at klærne ikke akkurat hang løst og ledig lenger....men at det var så ille??????

Det var jo ikke dette jeg hadde sett i speilet i alle disse årene...!!
Nå er det vel gjerne slik at man ser det man ønsker å se det man ønsker å se....

Men hva hendte?
Hvordan kunne 20 kjempestore, tunge kilo bare komme snikende som en tyv i natten...?
Hvordan kunne jeg - som stolt, forfengelig LØVE tillate at dette skjedde med meg??
Jeg kunne ha valgt å skylde på 2 tette graviditeter, men realiteten er at man blir ikke tjukk av å være gravid. Man blir tjukk av det man spiser under en graviditet....og for min del - det man spiser ETTER en graviditet.

Jeg kommer til å hive av meg mange teorier i denne bloggen, mange gjennomtenkte - og minst like mange ugjennomtenkte teorier. For det er slik jeg er; jeg er impulsiv og påståelig.