Om natten er alle katter monster!!

Jeg er en dagdrømmer.
Jeg elsker å tenke! Gleder meg til å kunne sette meg på sofaen med en kopp kaffe og bare drømme meg bort i diverse frittflytende tanker. Om prosjekt i hjemmet, prosjekt på jobben, og ferieplaner - jentekvelder i boblebadet. Om kjærligheter som har vært, og som forhåpentlivis kommer. Om spennende utflukter, og snille vakre barn.

Men på natten da analyserer jeg.  Og grubler, og vrir og vender på alt som har blitt sagt, kan bli sagt...og helt sikkert aldri vil bli sagt...alt som har skjedd, kan skje ....og helt sikkert ikke kommer til å skje...

Hva mente sjefen min egentlig når hun sa: flott jobba Silje - masse potensiale???? Er hun igrunn ikke fornøyd?? Går hun bare rundt og venter på at jeg skal blomstre??? Og jeg som synes jeg blomstrer så kronbladene krøller seg i kantene.

Og VAR rumpen min for stor på det bildet jeg tok???? Er det derfor det har gått fra stiv kuling ved kysten til flau bris i Brosundet???

Hva med strømregningen min fra Tafjord Kraft? Som insisterer på at de ikke har gjort feil på forrige avregning og at damen her har brukt 44 000 kwh på et år!!
Og i min nattlige fortvilelse ser jeg for meg en juleaften hvor strømmen er kuttet, barna varmer pølser over stearinlys, ser lengselsfullt inn på naboens varme, lyse koselige stue, og synger halleluja med blåforfryste lepper.
Skarlundbarna med sovelstikkene..
(Note to myself; i morgen stiller du på Tafjord med en mad utringning!! )

Også stjeler jeg bilder fra internett  for å bruke i bloggen her -  gir blaffen i opphavsrett og gir blaffen i å kredittere et eneste menneske for det. Plutselig plantes tanker om saksøking i millionklassen, av galne amerikanere med dollartegn i øynene, og jeg innser at jeg kanskje aldri mer kan dra til USA. ALDRI mer Dunkin` Donut, går tur i Central Park - glo på badevakter på South Beach.
Og ALLTID måtte cruise i Middelhavet - ikke mer karibiske calypsotoner med villige hofter på dekk, småflørte med Jerry fra Jamaica over en mojito som blendahvitt smiler at; "all`s love darling..." Aldri mer...


Om natten er de fleste tanker grå...
Men det er en positiv ting ved dette;

- et gigantiske nesepekende HA HA HA til alle dere som tror at Silje ligger ensom i sin store seng og lengter...

Hun har seg nemlig en heftig nattlig omgang med BAD ASS monstre både i tide - og utide!

Dagen derpå....og derpå og derpå....

......å nei...!!! Please????????
Jeg sa virkelig ikke det...gjorde jeg vel???

Jeg synes jeg minnes at...å hjelpe meg...tequila...var vi ikke...hvordan kom vi oss...taxi??????
"Lenemor???? Er du våken??? Jeg skulle bare ha spurt deg om noe...det er litt uklart skjønner du...."

Jeg anser meg selv som en relativt fornuftig 35 år gammel 3 barnsmor som stort sett oppfører seg som forventes av en 35 år gammel 3 barnsmor. (Snart 36 år, men jeg er nå i den aldersgruppen hvor vi slett ikke runder oppover når det blir snakk om alder.)
Og når jeg de få gangene det skjer at jeg slepper littegrann taket på den stålkontrollen jeg liker å ha på livet mitt, og slår meg løs på byen sammen med - denne gangen - min vakre og noen år yngre venn og kollega; ja da er helvete løs dagen derpå!

For selv om hjernen så tappert forteller meg at alt er lungt....at det ikke er noe galt med å ha det litt gøy, at dansingen i taxikøen, tequiladrikkingen ved/på/over bardisken, biljardspillingen med svikt i knærne og utringingen på samme stedet, letingen etter noen som skulle ligne på Wyclef for å vise han en sms på telefonen fra Laila, den INTENSE insisteringen på at visse hoftevrikkende toner finner sin vei ut av DJ`ens beatbox er helt normalt og ikke noe å tenke på,  så skriker magen noe annet. Mens den dagen før hadde tatt i mot alt den ble servert med smil og latter, har den nå forandret seg til å bli en utspekulert, hevngjerrig del av kroppen som eieren slett ikke setter pris på. Den slenger ut av seg - både fysisk og psykisk - eder og galle, og gjør bokstavlig talt livet meget surt denne lørdagsmorgenen....

Og når din "partner in crime" har det på akkurat samme måte, og ikke kan mentalt stryke ditt bakfulle ego, klappe deg på kinnet og si at alt er coolt...puh....da er du på kollisjonskurs!
Når du analyserer alle ord som kom ut av din munn - og det var jo ikke få; for du var i ditt ess -med slagkraftige kommentarer og vittige resonnement. Og når Herding Cats (http://runejoran.wordpress.com/) så snilt har forklart deg forskjellen mellom å være privat og personlig - og du husker akkurat der og da at du faktisk hadde vært begge deler. Pinlig privat og pinlig personlig. Til en stakkars taxisjåfør. Som etter heftig overtalelse, flagring med både øyevipper og andre kroppsdeler (oh my Gooood...) kjørte fra lillestrøm til Oslo for å hente oss. Og hentet oss igjen i Lillestrøm. Og kjørte oss igjen.
Kjære deg - du som ble lagret i våre telefoner som; "søt, hot taximann" -
SORRY!
Du prøvde sikkert bare å gjøre jobben din. Og jeg regner med at om du ville utdannet deg til psykolog så hadde du gjort det. Og jeg regner med at din idè om en bra arbeidsdag ikke nødvendigvis inkluderer pratesjuke sunnmøringer med et godt tak rundt lommeboken og lite tak på munndiareen.


Kjære Lene; på tross av dette hadde jeg en fantastisk kveld. Og jeg vil gjerne gjøre det igjen - snarest.

Men la oss droppe tequilaen neste gang- og prøve tyrkershot i stedetfor....jeg har trua på at det gjør susen!!


- og om det ikke gjør det - har vi fortsatt "søt, hot taximann" lagret på telefonen, som sørger for at vi kommer oss hjem. Så får vi heller betale han 600 kroner - det er vel det som er raten for 30 min i psykologstolen....