søndag 11. juli 2010

Dagen derpå....og derpå og derpå....

......å nei...!!! Please????????
Jeg sa virkelig ikke det...gjorde jeg vel???

Jeg synes jeg minnes at...å hjelpe meg...tequila...var vi ikke...hvordan kom vi oss...taxi??????
"Lenemor???? Er du våken??? Jeg skulle bare ha spurt deg om noe...det er litt uklart skjønner du...."

Jeg anser meg selv som en relativt fornuftig 35 år gammel 3 barnsmor som stort sett oppfører seg som forventes av en 35 år gammel 3 barnsmor. (Snart 36 år, men jeg er nå i den aldersgruppen hvor vi slett ikke runder oppover når det blir snakk om alder.)
Og når jeg de få gangene det skjer at jeg slepper littegrann taket på den stålkontrollen jeg liker å ha på livet mitt, og slår meg løs på byen sammen med - denne gangen - min vakre og noen år yngre venn og kollega; ja da er helvete løs dagen derpå!

For selv om hjernen så tappert forteller meg at alt er lungt....at det ikke er noe galt med å ha det litt gøy, at dansingen i taxikøen, tequiladrikkingen ved/på/over bardisken, biljardspillingen med svikt i knærne og utringingen på samme stedet, letingen etter noen som skulle ligne på Wyclef for å vise han en sms på telefonen fra Laila, den INTENSE insisteringen på at visse hoftevrikkende toner finner sin vei ut av DJ`ens beatbox er helt normalt og ikke noe å tenke på,  så skriker magen noe annet. Mens den dagen før hadde tatt i mot alt den ble servert med smil og latter, har den nå forandret seg til å bli en utspekulert, hevngjerrig del av kroppen som eieren slett ikke setter pris på. Den slenger ut av seg - både fysisk og psykisk - eder og galle, og gjør bokstavlig talt livet meget surt denne lørdagsmorgenen....

Og når din "partner in crime" har det på akkurat samme måte, og ikke kan mentalt stryke ditt bakfulle ego, klappe deg på kinnet og si at alt er coolt...puh....da er du på kollisjonskurs!
Når du analyserer alle ord som kom ut av din munn - og det var jo ikke få; for du var i ditt ess -med slagkraftige kommentarer og vittige resonnement. Og når Herding Cats (http://runejoran.wordpress.com/) så snilt har forklart deg forskjellen mellom å være privat og personlig - og du husker akkurat der og da at du faktisk hadde vært begge deler. Pinlig privat og pinlig personlig. Til en stakkars taxisjåfør. Som etter heftig overtalelse, flagring med både øyevipper og andre kroppsdeler (oh my Gooood...) kjørte fra lillestrøm til Oslo for å hente oss. Og hentet oss igjen i Lillestrøm. Og kjørte oss igjen.
Kjære deg - du som ble lagret i våre telefoner som; "søt, hot taximann" -
SORRY!
Du prøvde sikkert bare å gjøre jobben din. Og jeg regner med at om du ville utdannet deg til psykolog så hadde du gjort det. Og jeg regner med at din idè om en bra arbeidsdag ikke nødvendigvis inkluderer pratesjuke sunnmøringer med et godt tak rundt lommeboken og lite tak på munndiareen.


Kjære Lene; på tross av dette hadde jeg en fantastisk kveld. Og jeg vil gjerne gjøre det igjen - snarest.

Men la oss droppe tequilaen neste gang- og prøve tyrkershot i stedetfor....jeg har trua på at det gjør susen!!


- og om det ikke gjør det - har vi fortsatt "søt, hot taximann" lagret på telefonen, som sørger for at vi kommer oss hjem. Så får vi heller betale han 600 kroner - det er vel det som er raten for 30 min i psykologstolen....


1 kommentar:

Rannveig sa...

Du er jo bare skjønn! Syns jeg ser dere to i støtet ;-))

Klem Ran