mandag 16. november 2009

VROOOOM!

Min mor hadde en gang en sennepsgul Toyota Corolla modell 1974. Omtrent som meg! Bortsett fra den sennepsgule delen....Vi kunne starte den med en teskje, den hadde tonnevis med sjarm - og var en svært pålitelig bil. Gikk som en klokke. Gjorde alt vi ba den om. Den løste masse problemer når flere i familen skulle frem og tilbake, den hentet og bragte - ble lånt bort til venner og kjente (eller alle som hadde en teskje....) Den nikket og smilte, "danset bukkenikkeneie" til alle som satt seg inn i bilen. For den var svært glad i oppgavene sine. Kjørte på fotballtrening med glede, hentet på labbedans med latter og svingte småsyngende innom butikken på veien dit. Den eneste feilen med denne bilen var at den manglet bensinmåler. Vi kunne aldri vite om tanken var full, halvtom - eller om bilen kjørte på reservetank. Så vi prøvde å huske å ha med oss en kanne med bensin i bagasjerommet på bilen.I begynnelsen var vi på "alerten" - la merke til alle små tegn som små rykninger, litt hoste, og var da kjapp til å fylle på tanken til denne trofaste hjelperen. Vi tok oss god tid - kjørte inn til siden og fortalte denne trofaste hjelperen hvor mye vi satt pris på den, men vi sakte fylte på bensintanken dens. Men en dag tok hverdagen over, og vi ble mer og mer opptatt av våre egne ting, og vi tok oss ikke tid til å lese signalene. Og siden bilen ikke hadde bensinmåler, så kjørte den på, like glad og fornøyd. Og små tegn som hoste, slitte dekk og litt stivhet i demperne ble ignorert fordi bilen trivdes så godt med oppgavene sine, og hadde sånn glede av å gjøre det biler skal gjøre. Men så en dag var tanken tom, og bilen stod der - midt i lyskrysset. Uten å være i stand til å flytte seg en meter. Ingen forvarsel! Bom stille. Tom tank!

Moralen er folkens; sørg for at bensinmåleren virker til en hver tid. Slik man alltid kan ha oppsyn med om tanken er full, halvtom - eller om man kjører på reservetanken!



VROM - VROOOOOM!



lørdag 14. november 2009

Pappa 0 - Pus 100



Pappa nyser! Og klør! Går konstant rundt med rennende øyne. Og høres ut som han skal harke opp en hårball!! Charming! Pappa synes katter er "ålraite" dyr. Sånn nesten....
For ca 4 år siden fikk vi en yndig liten skapning i hus. Avvist fra mor, lille bankende hjerte! Suttet på poten! Koste og purret seg inn i mammas sjel. Barnet var over seg, spiller ikke noen rolle med oppklorte skinnmøbler! Pappa nyser! Og nyser!
Mamma må ta et valg; "hvor glad er jeg egentlig i mannen min? Hvem skal ut - pappa eller pus?" Pappa seiret (gud vite jeg har angret den beslutningen et par ganger....) pus måtte flytte. Med knuste hjerter og lovnad om samværsrett for barna. Ooooo store sorg. Tiden gikk - mamma er en igangsetter - ikke en som liker å følge opp (iflg IPU profil gjort i 2008) - Lillepotesutter ble besøkt 1 gang! Barnet ble opptatt av håndball, venninner, tights og innleggssåler...

4 år senere:
"Mamma???? Kan jeg få lov å gå opp til Olav og Maria???? Mamma??? Mamma??? Mamma - hører du på meg??? Mamma - de sa jeg kunne komme opp på søndag! MAMMA!!!!!!"
"Men - det var da som f¤"&%% også da Ane!!! Klokken er jo bare kvart på sju jo!! Du kan jo ikke gå på besøk nå må du jo fatte - det er jo mørk ute enda!!!" (Om jeg har misforstått noe, og det er helt ok å sende barna på besøk kl 07.00 på en søndag - PLEASE gi meg beskjed!! Do NOt let me walk in the darkness på den asså!!!.....)
"Men mamma - du LÅVA!!!! Du LÅVA at e skulle besøke Aiso - nei e meina Maria å Olav - for d sa du. Du LÅÅÅÅVA mamma!!!!Du sa Kårs på halsen å ti kniva i hjerte å mor å far i døden mamma!!!! De ekke fint å lyge forda kommer du i fengskel!! Å e skal vaffal ikke besøk til de på jula!!!"
Å sukk hjerte - hvor har dette barnet fått sin sans for svulmende setninger og dramatiske vendinger fra??? Jeg fatter det ikke! Må være en plass langt bak i slekta. Eller fra mossa (morfar)! (eller han har jo skylden for det BLODHETE temperamentet - så kanskje han skal få dukke under radaren denne gangen...? )
Min datter er vill etter dyr. Eller minidyr! Og minimennesker! Siden hun var i stand til å stå og snakke samtidig har hun stått vakt i stram-giv-akt ved hushjørnet på jakt etter noen hun kunne "plappe" Om den "noen" var i vogn eller bånd spilte ingen rolle.
Og nå har hun landet på kattunger. Hun er lojal til tusen mot de små hårballene - og like illojal mot katteløse venner!! Hun snur kappen etter vinden - og liker best den med den minste katten. Akkurat nå er hennes beste venninne Anne Berit på 60. ish! Sikkert givende for Anne Berit!
Og Anes forståelse for sarkasme og spøk er ikke mer utviklet enn hos en normal 5 åring; så når mammaa sa: "Kanskje vi skal bytte ut pappa mot en katt?" på (nesten)fleip - lyste øyenene hennes opp hele nabolaget. Og deler av Spjelkavika! Og selv om mamma hev seg rundt for å prøva å begrense skadene - ikke sjans! The damage was done! Hyl og skrik!! "Men du LÅÅÅÅVA!!!!! Pappa kan bo i garasja da mamma!!!! Eller hos naboen!!! Og vi kan komme på besøk til han når pusen er blitt stor og jeg ikke gidder leke med han mer!!!!!!"
Stakkars pappa - er glad han ikke hørte dette! (selv om han GARANTERT får høre det ved neste krangel: MMmmmmmhhhhhhmmmm...vet du hva Ane sa eller????? SÅ mye betyr du for henne?????"
Evilknivel mamma!
Men nå øyner jeg et håp!! I form av en langhåret russer!!! For det er ikke sånn jeg har trodd - at allergien kommer fra kattehårene! Nope! De kommer fra et protein i spyttet!
Så med mindre du finner en katt med konstant munntørrhet - så spiller det ikke noen rolle hvor lang pels den har! (Bortsett fra at det blir mer jobb for vaskehjelpen med en langhåret en...)
Og denne langhårede barske russeren mangler dette proteinet!
Den mangler også skam i livet!!!
For prisen er .....OMG!
8000 kroner for en katt!
Er jo en Thailandtur det!
Eller 533 duftlys fra Ikea!
2 nye pc!
Eller 1/4 av en Boobjob!

Så kjære lesere; Er det noen som har en litt defekt Sibirkatt til salgs? Innavl?
Impotent? Skjeløyd? Balanseproblemer? Eller Ødipus kompleks?

lørdag 7. november 2009

Enda en vettug samtale med Ålesund kommune

Ålesund.K: Åååååååålesund kooooommune værsågo.....

Meg: Hei, dette er Silje Viken Skarlund, jeg har noen spørsmål når det gjelder teleslynge på kinosenterene jeg...

Å.K: Et lite øyeblikk så skal jeg koble deg til Børsen.

lalalalalalalala....(ventemusikk)

Å.K: Velkommen til Børsen.

Meg: Hei, dette er Silje Viken Skarlund, og jeg har noen spørsmål når det gjelder teleslynge på kinosenterene.

Å.K: Ja, hva lurer du på da?

Meg: Jeg har en datter på 6 år som bruker høreapparat. Vi har tenkte oss på kino til helgen, og da må jeg vite om det er installert teleslynge på noen av salene på Moa.

Å.K: Ehhh...jada, det skal det være asså.

Meg; Ja, jeg vet det skal være det, men jeg lurer på om det faktisk ER Teleslynge der. Du skjønner sist gang vi var der sa de at den ikke hadde virket på lenge, så de hadde fjernet den.

ÅK: Hmmmmmm....ja jeg har jobbet på kinoen på Moa lenge selv jeg, og jeg har aldri sett noen T.S der....

Meg: Så da skal jeg gå ut i fra at.....?

Å.K: Det SKAL være T.S der ja!

Meg: JA! Det skjønner jeg, og jeg hører det du sier, men det er litt viktig for meg å vite om jeg skal kjøpe billetter til hele familien - og satse på at 6 åringen min hører hva de sier på filmen!

Å.K: Jada - du kan bare kjøpe billetter, for det står her at det er T.S på Moa.

Meg: Ok, men da går jeg ut i fra at alt er ok da, og at det er teleslynge på Moa!?

Å.K: Gjør det du.

Meg Takk skal du ha, ha en fin dag da. (ikke helt fra hjertet men...)

Å.K: Hadet bra.

Å:K: og du......?????

Meg: Ja?

Å.K: Hvis de på Kinoen sier at der ikke finnes slynge der, bare hils dem og si at Børsen sier at det skal det være!

Meg: Klikk.

fredag 6. november 2009

Spøkelseskladden og Den onde ste"tingen"

.....Det var en gang en mor og to små prinsesser som bestemte seg for å grave dypt i lommene. Og de gravde, og de gravde - lenge og vel, for å finne masse, masse penger!

For det trengte de når de skulle være kulturelle i Ålesund by! Tornerose skulle komme på besøk!

Og gleden var stor hos de to små prinsessene som med stjerner i øynene, roser i kinnene, sprang rundt i slottet sitt på lette alveben. Det var nesten som mor selv fant fant frem Tutu`en (ikke Desmond - men ballettskjørtet) - og dro en Carrie! Men siden mor ikke (enda) har blitt bitt av Hollywood basillen og kan bruke barnas klær, ble det i dette tilfellet heldekkende sort - uten at hun var like skummel som heksen i Tornerose, eller Tengel i Brødrene Løvehjerte - eller den verste av alle; Den onde ridder Cato - og hans klooooo av jern!!! Jeg får fortsatt klump i halsen og svetteperler i pannen når jeg tenker på alle de søvnløse nettene med øynene stivt festet mot vinduet - livredd for å se KLOOOOOOEN....

Nå skal jeg fortelle dere noe jeg aldri har fortalt en levende sjel i hele mitt liv.... På grunn av den onde Tengel, Ridder Cato - og alle andre skurker som uforsiktig ble introdusert til denne sarte kvinnesjel...så var jeg faktisk LIVredd spøkelseskladden til jeg gikk ut av barneskolen! Helt seriøst; jeg satt på trappen til mor eller far kom hjem fra jobb, og måtte jeg inn for å gjøre mitt fornødne - så holdt jeg på å DØ av SKREKK ved tanken på spøkelseskladden som helt sikkert stod under trappen - klar til å kladde på meg ...eller hva det var han egentlig gjorde.... Det gjorde at jeg måtte svinge meg tidlig rundt å få meg kjæreste ganske tidlig som jeg kunne ha med meg hjem fra skolen. Til mor og fars store begeistring!! ....NOOOOT - som Borat ville ha sagt!

Men nok om det; prinsesser i rosa og mor i (ikkehekse) helsort! På vei til Tornerose. Etter å ha gravd dypt i lommene! Gravd DYPT!
Det var faktisk et utrolig syn å se en hel sal fylt til randen med rosa crianza, tryllestaver og runde småjente kinn! Og det knitret i kjolene, og et hvisken av forventning suste som tryllestøv mellom radene i teatersalen når mørket senket seg og funklende barneøyner lyste opp scenen...
Og ut kommer den onde stemoren!!! Eller skal jeg si; den onde stefaren???? Eller den onde stefaren som liker å kle seg i den onde stemorens klær??? Den onde transvestitten??? Anywho; denne onde ste"tingen" entret scenen med puppene stasjonert på to vidt forskjellige steder på overkroppen(ikke en gang amming av 37 barn kan flytte pupper på den måten..), leppestiften godt utover både amorbue og underleppe, og med en kaskade av lyse krøller...i hånden!!!!
Hvem som ble mest sjokket av mor og prinsesser er ikke godt å si!! At mor er en moderne politisk korrekt kvinne med toleranse for alle samfunnets farverike sammensetninger er det ikke tvil om, men når de begynner å kødde med Tornerose??? Og Tornerose!!???!! Hun entret scenen i en tight tricot, hengende oppned fra taket i to laken som en bulgarsk sirkusartist på permisjon fra Sirkus Merano. "Mamma - hvem er det?Hvorfor har hun skøytedrakt på seg? Hvor ER Tornerose? Og hvor er prinsesskjolen og kronen? Hvor er tryllestøvet og de gode feene? Mamma...??????"
Hva svarer man på det???? "Dere skjønner barn; at på et tidspunkt så møtte denne Bergenske teater gruppen sin kunsteriske metningspunkt når det gjelder tradisjonelle folkeeventyr, og måtte utfordre seg selv for å ikke stangnere på det personlige og profesjonelle plan....og de må finne nye måter å stimulere sitt intellekt på. Og de kom på denne glimende ideen om å modernisere Tornerose...Skjønner?"
NEI!! Det skjønner jeg IKKE! Når målgruppen er 300 4-9 åringe med rosa drømmer og tiara, som i dagevis har nynnet om Tornerose; så gi dem det de kom for!!! Gi dem store kjoler, diamanter og tyll! Gi dem glass-sko og fuglekvitter! Blonde prinser og tykke konger med hvitt skjegg! Hvite hester og gresskar karjoler!
En ting er at det leker seg med de voksnes teater; at Bør Børson nå driver en campingplass, og at presten i Shakespeare spilles Pia Haraldsen (...usj...) - vi er voksne, og kan riste det av oss.
Men ikke kødd med barnedrømmene våre! Ikke kødd med Askepott, Smøhvit eller de 7 små dverger. La oss beholde noe fint og ubesudlet!

Hvordan blir det med julespillene i år????
Ble Jesus forsatt født i en stall?
Var der gjetere på marken...?
Dalte englene ned i skjul????

Do not mess with me!!!