tirsdag 20. oktober 2009

The final countdown!

19 februar 2010!

...det er nøyaktig 122 dager til...den store operasjonsdagen. Dagen da jeg skal få nytt korsbånd, og igjen et stabilt kne!
Inne den tid skal jeg ha kvittet meg med ytterligere 10 kg. Jeg har nå vært på sunnhetstoget siden den 25 mai 2009, det var den dagen jeg bestemte meg for at nok er nok.
(Selvfølgelig har jeg ikke sammenhengende vært på toget; jeg har stoppet på diverse holdeplasser underveis - men alltid klart å hoppe på toget igjen...)
Jeg var lei av å ikke være tilfreds, av å akkurat være LITT for tung til å finne det behagelig med fysisk aktivitet utover gange...lei av å unngå speil og familiebilder...
Det er ikke pent å være tykk. Det er ikke sunt å være tykk!! Sorry, jeg håper ikke jeg støter noen med det utsagnet - men det er nå den gang det jeg mener..Men på den andre siden så synes jeg ikke det er pent å være tynn. Og det er ikke sunt å være tynn! Denne moten med at alle modeller skal passe inn i størrelse 0 - og at enkelte stylister sier opp i protest når
modeller i størrelse 38 inntar catwalken er sinnsyk!! Og at Ralph Lauren retusjerer modeller så ille at hodet deres er større en midjen; Enda mer SINNSYKT!
Vi trenger modeller i alle størrelser, for det er slik vi kvinner er! Ikke tro jeg mener alle skal passe inn i en "mal" - og at der ikke skal være rom for differanser...
Når jeg sier tykk, så mener jeg TYKK. Og når jeg sier tynn, så mener jeg TYNN!
Ikke frodige kvinner med deilige runde lår, og fyldige rumper
- eller slanke kvinner med gasellebein og hoftebein.
Mitt mål er den førstnevnte. En frodig kvinne! En frodig, sterk, sprek og stram kvinne!
Og akkurat tung nok til at kneet mitt klarer å bære meg uten at jeg utsetter det for unødvendig slitasje! Som jeg nevnte i forrige innlegg forsøkte jeg meg som ekstremsport
utøver uten større hell... ...forresten synes jeg det er litt pinlig å få så store skader pga en
utforbakke et barn ville klart med letthet. Med hendene på ryggen. Med bind for øynene!
Det hadde lissom vært litt coolere om det var snowboard, eller kiting, eller strikkhopp... å, å , å eller en en vill slåsskamp mot en bad-guy - litt sånn "kung fu panda"....
Kanskje jeg bare kan skrøne litt....????

Okey, nå skal jeg ikke drifte avgårde lenger men fortelle det jeg skulle fortelle.
Tilbake til den 25 mai 2009!
Vel vitende om at jeg måtte gjøre noe oppsøkte jeg Tren Moa, som jeg hadde vært støttemedlem på i årevis. Visste dere forresten at man ikke blir særlig sprek selv om man har et autottrekk på 460 kr HVER ENESTE måned? Jeg vet!

Jeg bestemte meg for å satse denne gangen, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har startet på en eller annen slankekur eller diett som lover utrolige resultater på meget kort tid. Eller fornuftige dietter, som jeg bare ikke fulgte opp...
Jeg trengte en Personlig Trener!!
En som ikke lot meg slippe unna, men som hang over meg og var på meg som en KLEGG om jeg prøvde å fuske! Jeg ville ha kontinutet, og ikke minst RESULTATER!

Og her kommer Markus Svendsen inn i bildet!
The P(erfect) T(errorist)!

2 kommentarer:

Camilla sa...

herlig! Du skriver veldig godt! Jeg legger inn linker på min blogg!!!

gla i deg!

camilla

Alice Brevik sa...

Kjempeflott Silje mor, og underholdende lesning!!! Som du vet har jeg jo trent i mange år, men når de 35 er rundet og motivasjonen ikke er der (pluss formen, klærne er for trange osv) har jeg valgt å bruke PT selv siden februar. Det er virkelig vel verdt det!! Stå på snuppa, du er kjempeflink!!

Smask,
Alice