En reise i min egen genialitet!



Kurs holdes i Ålesund den 22 - 23 januar! (Utsolgt)
Og den 12 - 13 mars.



Papir roser og Prozac...en hyllest!

Jeg så han med det samme jeg kom inn i boarding området...høy, mørk og deilig!!!!

Var jeg påvirket av den utrolige up-close-and-personal undersøkelsen jeg fikk i sikkerhetskontrollen...veeeeel...trenger jeg egentlig spekulere????

Du skjønner; når jeg reiser - da pynter jeg meg. Høyhælte sko, sminke, parfyme og neglelakk ! Og denne morgenen -  på vei til Amsterdam -  hadde jeg tatt skikkelig hardt i;  hairextentions, utringing, killer heals, øyenvipper - the whole shabang! Og for dere som aldri har gått gjennom en sikkerhetskontroll med hodet fylt av clip-in hår...DON`T !! Det kan på rette tidspunkt være riktig så hot når en mann i uniform så bestemt lar sine hender gli over deg på jakt etter ditt skjulte våpen. 

Men når han finner ut at jakten er ufruktbar fra nakken og ned og leder oppmerksomheten meget udiskre mot hodet ditt.... Ikke fullt så sexy om jeg må si det selv. Og der står du, og føler deg som Julius mens vekteren inngående studerer din hårpryd til stor fryd for de tusenvis av andre som kommer bak deg i køen....

Uansett....jeg valgte å fokusere på behandlingen fra nakken og ned...

Han havnet på seteraden foran meg. Og aldri har en flytur vært mer sjarmerende. Kokette smil over kruttsterk kaffe, flørtende blikk gjennom turbulens og unger som maser.

Han lagde meg en papir rose, som han så romantisk overrakte meg med et sexy smil.

Og ventet på meg ved flyutgangen.

Jeg feiget ut.

Men" Dank U Well",  du flotte nederlanske mann. Du hadde sikkert vært en fantastisk date! Men du skjønner; jeg trengte deg ikke.

Jeg hadde allerede;

En mennesklige prozac.

Du vet hvem du er.

Thy name shall not be spoken.

Du kom inn som en tornado i livet mitt. Når jeg trengte det mest. Gjorde telefonen min rødglødende, og kinnene det samme.

Det ble sendt så mange meldinger at Tele2 jublet i fryd, og de ansatte ble lovet tidenes julegratialer allerede i juli måned.
Og hvilken forandring????
Mens jeg pre-prozac hadde synes livet var ukult, dagene var kjedelige, ungene var travle, og libidoen hadde gått i hi...våknet jeg nå smilende, sang meg gjennom dagene med telefonen i hånden. Danset med eggende bevegelser, og sendte så hotte blikk ut i samfunnet at bestefar Olof kunne droppe viagraen den dagen, Achmed fra Tyrkia fikk forhåpninger om kone nummer fire, og fru Eggen fra bakeriet betvilte sin egen legning... 

Man blir vakrere. Ryggen blir rak, hoftene svinger, puppene skyves ut (og opp (!?!)....., og du får  spenst i skrittet. (whoooaaa...down Boy, down....i fot steget mente jeg.....)

"Du gløder" - sitat Tanja!

"Du stråler" - sitat Camilla!

"Du logrer" - sitat Laila!

"Du er hot" - sitat Prozacen

Ble jeg forelsket??? Nei.

Ble jeg betatt av situasjonen? Definitivt.

Kan det være vanskelig å skille de to? Absolutt.

Men vi hadde ikke planer om å sette noe ut i livet, dette skulle være en uskyldig flørt. Ingen planer om hete møter, ingen illusjoner om kjærlighet med 1,8 barn, volvo og vovvov.

Kjære deg; Du burde vært på blå resept.

Eller jeg burde tatt patent på deg. Og leid deg ut til andre kvinner som trenger en uskyldig flørt i hverdagen.

Som trenger å smile. Og le. Og føle seg sexy og vakker igjen.

Men man skal utvise forsiktighet; Det er med menneskelige Prozacer som det er med de i pilleform.. De kan - og vil føre til avhengighet ved bruk over lengre tid.

 

 

Til deg - TAKK!

Om natten er alle katter monster!!

Jeg er en dagdrømmer.
Jeg elsker å tenke! Gleder meg til å kunne sette meg på sofaen med en kopp kaffe og bare drømme meg bort i diverse frittflytende tanker. Om prosjekt i hjemmet, prosjekt på jobben, og ferieplaner - jentekvelder i boblebadet. Om kjærligheter som har vært, og som forhåpentlivis kommer. Om spennende utflukter, og snille vakre barn.

Men på natten da analyserer jeg.  Og grubler, og vrir og vender på alt som har blitt sagt, kan bli sagt...og helt sikkert aldri vil bli sagt...alt som har skjedd, kan skje ....og helt sikkert ikke kommer til å skje...

Hva mente sjefen min egentlig når hun sa: flott jobba Silje - masse potensiale???? Er hun igrunn ikke fornøyd?? Går hun bare rundt og venter på at jeg skal blomstre??? Og jeg som synes jeg blomstrer så kronbladene krøller seg i kantene.

Og VAR rumpen min for stor på det bildet jeg tok???? Er det derfor det har gått fra stiv kuling ved kysten til flau bris i Brosundet???

Hva med strømregningen min fra Tafjord Kraft? Som insisterer på at de ikke har gjort feil på forrige avregning og at damen her har brukt 44 000 kwh på et år!!
Og i min nattlige fortvilelse ser jeg for meg en juleaften hvor strømmen er kuttet, barna varmer pølser over stearinlys, ser lengselsfullt inn på naboens varme, lyse koselige stue, og synger halleluja med blåforfryste lepper.
Skarlundbarna med sovelstikkene..
(Note to myself; i morgen stiller du på Tafjord med en mad utringning!! )

Også stjeler jeg bilder fra internett  for å bruke i bloggen her -  gir blaffen i opphavsrett og gir blaffen i å kredittere et eneste menneske for det. Plutselig plantes tanker om saksøking i millionklassen, av galne amerikanere med dollartegn i øynene, og jeg innser at jeg kanskje aldri mer kan dra til USA. ALDRI mer Dunkin` Donut, går tur i Central Park - glo på badevakter på South Beach.
Og ALLTID måtte cruise i Middelhavet - ikke mer karibiske calypsotoner med villige hofter på dekk, småflørte med Jerry fra Jamaica over en mojito som blendahvitt smiler at; "all`s love darling..." Aldri mer...


Om natten er de fleste tanker grå...
Men det er en positiv ting ved dette;

- et gigantiske nesepekende HA HA HA til alle dere som tror at Silje ligger ensom i sin store seng og lengter...

Hun har seg nemlig en heftig nattlig omgang med BAD ASS monstre både i tide - og utide!

Dagen derpå....og derpå og derpå....

......å nei...!!! Please????????
Jeg sa virkelig ikke det...gjorde jeg vel???

Jeg synes jeg minnes at...å hjelpe meg...tequila...var vi ikke...hvordan kom vi oss...taxi??????
"Lenemor???? Er du våken??? Jeg skulle bare ha spurt deg om noe...det er litt uklart skjønner du...."

Jeg anser meg selv som en relativt fornuftig 35 år gammel 3 barnsmor som stort sett oppfører seg som forventes av en 35 år gammel 3 barnsmor. (Snart 36 år, men jeg er nå i den aldersgruppen hvor vi slett ikke runder oppover når det blir snakk om alder.)
Og når jeg de få gangene det skjer at jeg slepper littegrann taket på den stålkontrollen jeg liker å ha på livet mitt, og slår meg løs på byen sammen med - denne gangen - min vakre og noen år yngre venn og kollega; ja da er helvete løs dagen derpå!

For selv om hjernen så tappert forteller meg at alt er lungt....at det ikke er noe galt med å ha det litt gøy, at dansingen i taxikøen, tequiladrikkingen ved/på/over bardisken, biljardspillingen med svikt i knærne og utringingen på samme stedet, letingen etter noen som skulle ligne på Wyclef for å vise han en sms på telefonen fra Laila, den INTENSE insisteringen på at visse hoftevrikkende toner finner sin vei ut av DJ`ens beatbox er helt normalt og ikke noe å tenke på,  så skriker magen noe annet. Mens den dagen før hadde tatt i mot alt den ble servert med smil og latter, har den nå forandret seg til å bli en utspekulert, hevngjerrig del av kroppen som eieren slett ikke setter pris på. Den slenger ut av seg - både fysisk og psykisk - eder og galle, og gjør bokstavlig talt livet meget surt denne lørdagsmorgenen....

Og når din "partner in crime" har det på akkurat samme måte, og ikke kan mentalt stryke ditt bakfulle ego, klappe deg på kinnet og si at alt er coolt...puh....da er du på kollisjonskurs!
Når du analyserer alle ord som kom ut av din munn - og det var jo ikke få; for du var i ditt ess -med slagkraftige kommentarer og vittige resonnement. Og når Herding Cats (http://runejoran.wordpress.com/) så snilt har forklart deg forskjellen mellom å være privat og personlig - og du husker akkurat der og da at du faktisk hadde vært begge deler. Pinlig privat og pinlig personlig. Til en stakkars taxisjåfør. Som etter heftig overtalelse, flagring med både øyevipper og andre kroppsdeler (oh my Gooood...) kjørte fra lillestrøm til Oslo for å hente oss. Og hentet oss igjen i Lillestrøm. Og kjørte oss igjen.
Kjære deg - du som ble lagret i våre telefoner som; "søt, hot taximann" -
SORRY!
Du prøvde sikkert bare å gjøre jobben din. Og jeg regner med at om du ville utdannet deg til psykolog så hadde du gjort det. Og jeg regner med at din idè om en bra arbeidsdag ikke nødvendigvis inkluderer pratesjuke sunnmøringer med et godt tak rundt lommeboken og lite tak på munndiareen.


Kjære Lene; på tross av dette hadde jeg en fantastisk kveld. Og jeg vil gjerne gjøre det igjen - snarest.

Men la oss droppe tequilaen neste gang- og prøve tyrkershot i stedetfor....jeg har trua på at det gjør susen!!


- og om det ikke gjør det - har vi fortsatt "søt, hot taximann" lagret på telefonen, som sørger for at vi kommer oss hjem. Så får vi heller betale han 600 kroner - det er vel det som er raten for 30 min i psykologstolen....

Bloggepropp!

Det er snart gått 3 måneder siste innlegg, og i like mange har jeg forsøkt å finne på noe vittig, noe som kunne få dere til å trekke på smilebåndet og forhåpentligvis kjenne seg litt igjen i min kanskje uortodokse og noget politisk ukorrekte måte å omtale meg selv og mine familie situasjoner på. Uten hell.

 "I have temperarily lost my funnybone"

 Må bare innrømme det!
 Etter å ha lest noen blogger opp gjennom tidene har jeg forstått at det er en forskjell på å være privat og personlig. Eller det var blank løgn - jeg fatter faktisk ikke forskjellen mellom å være privat og personlig. Og heller ikke hva det er man ikke skal være??? Privat?? Personlig?? Anywho folkens. Jeg ble rammet av en følelsespropp. Den angrep hjertet mitt - brutalt! Og uten å tenkt på konsekvensene for personen som eide hjertet romsterte den så lenge og vel rundt i der at eieren er sikker på at den har gjort permanent skade. Invaliditetsgrad på sånn ca 10 - 15% på sikt tenker jeg...minst!!!

Og den ga seg ikke med hjertet - den pløyde seg gjennom armer - ben, rotet til mageregionen, trøblet så lenge i tårekanalen at det har blitt permanente erusjoner i øyekrokene. I pannen også for den del...men vet ikke helt hvordan den kom seg dit...

Men nå har den slått seg til ro i hjernen. Og skapt den ultimate bloggeproppen!

(jeg kan trøste dere med at det er ikke store deler av resten av hjernen som funker optimalt heller. Den har nøytralisert rydde delen, legge sammen klær delen, vaske gulv delen, pynte seg delen, latter delen...o so vidare...)

Men nå satser jeg på at 3 uker med sol, sommer, snorkling og nydelige øyeblikk sammen med jentene mine skal få den til å løsne grepet sitt litt. At kabintrykket vil tvinge den i kne, og Thailands vakre stemning vil gjøre den mildere til sinns...

...eller kanskje jeg rett og slett skal drukne den i Singha?

Minus og minus gir...?

Jeg strøk i matte. 1MA. 2 ganger.
Jeg velger å tro at det ikke er fordi jeg var under gjenomsnittelig intelligent - men fordi jeg var over gjennomsnittet uinteressert!

Matte har alltid gjort meg matt i blikket, og svevende i tankene! Jeg skal innrømme at innsatsen min i (matte) timene var noget laber, og at jeg sikkert med bittelitt entusiasme kunne klart og klatret over kanten og dinglet med beina på en ståkarakter. Men med mindre man har en unormal (ihht mitt livssyn) interesse for formler og matematiske utregninger, eller tar satse på en karriere som matematiker (eller lignende dritdølle stillinger....) så tør jeg påstå at omtrent 90% av det vi lærte i mattetimene på gymnaset er fullstending bortkastet! (Og ja - prosentregning ligger under de 10% jeg faktisk mener man kan benytte i det daglige liv..)

Jeg sitter som mellomleder i en bedrift, og har ansvaret for det som kommer inn - og det som går ut av kassen. Og at det skal være en firmavennlig (meget firmavennlig) symbiose mellom de to! Jeg regner ut driftsresulatet, produktivitet, merverdi og provisjoner. Og ikke på noe tidspunkt i mitt liv (bortsett fra på tentamen og eksamen har jeg fått bruk for formler som dette; (x + 5yb) x (x + 3) - 2(x2 - 5ab)

Never!
Hvorfor skal vi plages med slike ting?? Er ikke puberteten ille nok som den er? Som om vi ikke har nok å tenke på med kviser og opprør. Labbedans og humørsvinginger. 10 prince mild og Salomon sekk. Diktanalyse og karrierevalg.
Gutter man ikke bør være med, gutter man bør være med. Gutter man drømmer om å være med, og gutter man ikke kan drømme om å være med.
Flotte gutter, teite gutter, snille gutter, tøffe gutter, nerde gutter, pappa gutter og manne gutter.

Så det må være noen som tjener på at vi lærer oss disse bortkastede tingene...? Eller min teori; noen som tjener på at vi ikke lærer oss det vi trenger i det virkelige livet...

Noen som casher inn på at vi ikke skjønner en dritt av matte man kan bruke. Som hvordan sette opp et budsjett. Eller regne ut hvordan pengene skal strekke til hele måneden. Forventet strømforbruk.

Noen som skal absolutt ha oss til å tro på vranglæren om at minus og minus gir pluss!!!
Kjære ungdommer, og andre matteidioter.
Minus og minus gir ikke pluss i den virkelige verden.
Har du minus på en konto, og minus på en annen konto så vil ikke dette på noe tidspunkt føre til at du går i pluss!Jeg sier dette klok av skade! Hvor mange ganger har jeg ikke maxet ut mine kredittkort med et smil om munnen - vil vitende om at i mattens vakre verden vil dette være fordelaktig for meg.

Jeg mistenker at det er opprettet en koalisjon mellom selskaper som Lindorff, Cresco og de pensumansvarlige i matte!

Kan jeg ha avslørt et hemmelig broderskap? 

Som møtes i nattens mulm og mørke. Gnir seg i hendene og teller klingene mynt fordi vi er tvungen til å tro på at minus og minus gir pluss.....???

I am on to you!!

The bride of Frankenstein in LALA Land!

Jeg var absolutt ikke forbredt på at operasjonen jeg har vært gjennom skulle medføre seg noe annet enn lettere ubehag og sykemelding i 2 måneder. How mistaken was I???
Jeg har hatt full fokus på å ordne opp i de 2 mnd jeg skal være borte, fikse erstatter på jobben, ordne med barnevakter, kjøpe nye joggebukser, gå ned 6 kg (hvilket jeg forøvrig ikke klarte helt. Men iflg legen så hadde jeg bygd så mye muskler at han var mer enn fornøyd. Mener jeg på et eller annet morfintidspunkt flexet bicepsen og overstrømmende oppfordret han til å kjenne...)
Kjekk lege forøvrig -  burde hatt seg et kurs i håndarbeid, kommer til det senere!
Operasjonen derimot - har jeg nesten ikke streifet innom.
Og det slo meg med FULL TYNGDE fredags morgen. "Å herregud - noen skal skjære i meg!!!
Tenk om jeg ikke våkner av narkosen??? Tenk om de gjør noe feil så jeg må amputere foten?? Tenk om jeg ikke HAR slitt korsbåndet. ..det blir flaut det!" 
Med nålskrekk og dramatisk natur ankom jeg sykehuset utsultet, nyvasket med nybarberte legger og rødmalte tånegler. (de ble kjapt fjernet av en bister sykepleier som så vennlig informerte meg om at de måtte være lakk-fri så de kunne følge med fargen på dem...for om jeg skulle mangle oksygen og stå med ene foten i dødsriket så ville den være prydet av en blåaktig tånegl...) Niiiiice...
Det er noe utrolig skummelt med sykehuset! Pipende maskiner, menn med munnbind........ og likhus i kjelleren...
Og for oss som har et ørlite snev av kontrollbehov, er det å bli lagt på flatt på ryggen, nålet fast til de pipende maskinene av (pur)unge leger som fleipende forteller at de er utplassert fra NAV - un poco ubehagelig!
Og når de i tillegg kommer med en nål så stor at de må har utralyd for at den skal finne fram til den nerven de skulle blokkere, da sa den ellers så høflige fru Skarlund Eltvik fra i klare ordelag: "Hvis du skal rote rundt i lysken min med det utstyret der kjære unge herr lege, så må du gi meg noe som er så gøy at jeg i det hele tatt VURDERER å blottlegge trusekanten for deg!" And boy did he???!!!! Kunne tatt med seg hele foten og gått for min del...
Så sov jeg! Skulle igrunn skrives ut dagen etter, men de fikk meg ikke våken nok til å våge å sende meg ned heisen. i 1 1/2 døgn sov jeg sammenhengene. Jeg klarte å få i meg en toast i den perioden, men det har blitt meg fortalt at det skjedde over en tidsperiode på 2 timer, fordi jeg måtte sove middagslur mellom hvert tygg!
Man kan ikke gi en utslitt 3 barnsmor nystrøkne laken, fri tilgang på morfin, frokost på sengen og forvente at hun frivillig vil stå opp etter 8 timer og forlater Paradise hotel...Nehei!! Dette skulle utnyttes!
Så mandag morgen, etter 3 døgn i LALA Land var det kroken på døren!
Og da kom smertene - milde himmel!!! Fra lysken og ned (takk skal du ha du som skulle blokkere nerven så det ikke ble så vondt...DET FUNKET IKKE!!!) er det bare snakk om millimeter som ikke verker eller dunker!! Og kneet som ikke på noe tidspunkt ble iset ned var nå på størrelse med hodet mitt. Og hver gang jeg bøyde det lagde det samme lyden som når du trykker på en våt svamp. Honest to GOD! Dritkvalmt!

Og stingene??? Legger ut bilde; need I say more?

Håndarbeidslærerinnen min Fru Rønneberg hadde vært rystet lagt inn i sjelen av dette arbeidet. Stryk!

Men kanskje han visste hva som skjedde etter en sånn operasjon?

Man lenger etter snøfri gater, klager over ubrøytede fortauskanter, surfer på nettet etter de beste og tryggeste broddene...

Hvem trenger vel lekre legger når man sitter på sofaen og leser "Vi over 60???"

Girltalk...

Det er et samtale emne som er sikre som banken når man samler 10 kvinner i sin beste....(...) alder rundt et bord. ...

Menn.

Underkategorier;

• Fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet

- "jeg kan bare ikke forståååååå  hvorfor han slenger buksene sine på gulvet når skittentøysdunken står rett ved siden av han....????? SER han det ikke eller????. Akkurat som om ikke jeg er sliten når han kommer hjem, jeg har jo gått hjemme med barna hele dagen. Og Dr Phil sier at det er likeverdig med 2,5 heltidsstillinger - mmmhhhmmm...2,5!!!! ...han sier det asså ". Han er virkelig litt av en mann han derre Dr Phil asså, jeg sier det bare - om Herr "Klarer ikke legge ned do lokket" hadde lært bare littegrann av han så hadde det kanskje blitt litt fart i halmen når kvelden kommer for hvem i alle dager:

• Sex

orker å å engang TENKE på sex når kvelden kommer; herlighet - skjønner han ikke at vi er helt utslitt etter å ha sprunget rundt som piskede skinn hele dagen. Men damer; få dere vaskehjelp;

herregud det har reddet sexlivet våres asså...."hehehe" - klart det sikkert har noen å gjøre med den lille snertne damen som springer rundt med stussen i været hele tiden - men spiller det noen rolle da så lenge han bare titter, og jøje meg det er jo jeg som drar nytte av det...men det skal jeg bare si deg at hadde han så mye som lagt en finger på henne da

• 
  
  Utroskap
  
  
  

skulle det blitt månelyst skal jeg fortelle deg for jeg har en venninne og vet dere hva hun fant fakstisk ut at mannen hennes hadde hatt seg noe på si med en ungdom på 22 år (giiiisp) og hun gikk rundt der og stelte huset og passet barna og ante ingenting skal jeg bare fortelle dere, men vi burde jo skjønt det når han plutselig skulle gjøre seg så flid med utseende sitt, og begynte å bruke capsen feil vei og greier - svirret rundt i nybilen sin, sånn ordentlig penisforlenger og hørte på det forferdeligebråket - "let me lick the lollipop,

 M and M ellers hva det er han heter, og jommen meg fikk venninnen min akkurat vite at han hadde et par virksomme celler igjen for plutselig står hun der på døren og sier hun er gravid....(GIIIISP)! Og venninnen min som akkurat har vært å sterilisert seg da

• Sterilisering

og tenk hadde ikke han vært så forbannet redd for manndommen sin så hadde han ikke satt i den situasjonen nå!!  For det må jeg bare si at min  Herr "vet ikke hvordan vaskemaskinen virker" nekter å pelle seg inn på sykehuset å "klipp, klipp klipp!!" Makan til egoistiske mannfolk! (unison nikking) Deres inngrep er gjort i en håndvendig, nesten så jeg kunne tatt fiskarssaksen og gjort det her på kjøkkenbordet skal jeg bare fortelle dere, så får han blå baller en dag eller to, så er han god som  ny! Men er han villig til å gjøre det for meg????? Nåååånei, så jeg var bare pent nødt å legge meg på operasjonsbordet, allergisk som jeg er mot narkose og greier, bli liggende å spy i dagesvis og kan dere tenke dere hvordan det er å spy når man ligger der å føler seg som en sløyet fisk... Og ble bare såååå dårlig etterpå, kunne ikke trene på flere månender etterpå og resultatet var jo denne da ( med godt tak rundt sideflesket) . Jeg føler meg bare såååå uttilpass og tjukk

• 
  
  Slanking og kroppsideal
  
  
  

og det er lissom ingen klær som passer lenger, og ikke går det an å finne seg noen nye klær heller for størrelsene er jo helt crazy!!! Skal lissom alle passe inn i størrelse 32 nå da, stakkars de unge jentene som vokset opp nå til dags, skal prøve bli sånn som ho frua til han fotballspilleren som er heeelt nydelig, men har sånn lys feminin stemme - hadde ikke lagt meg på magen om han tok seg en tur til Haugen nr 306, en skål for den da damer, men ho derre Posh er jo så tynn at vi må skjele for å se henne. Er det sånn det skal være da jenter??? Det er ingen som kritiserer menn fordi de får seg pondus og blir tynn i håret, og det er jo bare homofile designere og de er jo selvsagt ikke interresserte i pupper og lår og sånn vet dere, og da blir det slik at vi må se ut som homofile smågutter , og tightsen skal henge rundt oss som flagrende gavanter. Jeg må være designet for å bli født på Rembrandts tid, jeg tror jeg har problemer med stoffskiftet eller ha insulinresistanse eller noe sånn for nå har jeg prøvd ALT, jeg mener det damer, jeg ha prøvd Atkins og Fedon og Go 123 og eplesidereddik og Noka dietten, og "kan ikke du sende potetgullet og dipen ned hit, takk skal du ha" og Nutrilett, Ananaskuren og sukkerbitdietten og jeg kan  "Jatakk bare littegrann mer,  den smeltet før jeg fikk spist den isen tror jeg" og for ikke å snakke om at jeg egenhendig holder Roedefamilen med en mer enn anstendig årslønn, og sist gang jeg meldte meg på et kurs ringte jeg bare og "bittelitt større gjerne, denne firkløverkaken var bare, ja litt krem er alltid godt, helt fantastisk, må få oppskriften" sa "hei du, det er meg igjen - jeg vil gjerne melde meg på nyttkurs, jeg så jeg kunne få et gratis målebånd når jeg har vært med på 25 kurs, og det er jo et tilbud jeg ikke kan si nei til sant?". Og denne gangen tror jeg at jeg klarer det jenter! Nå er det jo veiing på mandag så det skal bli spennende å se, men jeg har en god følelse... Og om ikke jeg har gått ned så kan det jo rettogslett være fordi jeg skal ha mensen og da holder jeg sånn på vannet....

Men skål da jenter, nå er det bare å hive innpå, og drikke seg til mot!

.

..så kan det være at vi tar en titt på lollipopen når vi kommer hjem....

Mirakler, hot or not...?

Positive mennesker skremmer meg!

Og facinerer meg!

Og irriterer meg!

Jeg tenker at det må være noe mentalt galt med et menneske som smiler hele dagen. Eller at de har inntatt noe medikamenter man ikke kan kjøpe over disk på nærmeste landhandel.

Hvor har de puttet alle sure kunder, irriterende kundebehandlere, late ektefeller og masete barnehagetanter? Hva skjuler seg i det innerste kammeret hos det mennesket? Har de funnet et sted inne i seg hvor de kan lagre dette eller har de rett og slett den evnen at de kan viske bort alt som ikke er godt for karmaen deres?

Jeg misunner dem litt også må jeg innrømme. Som uforbedrelig hissigpropp, lidenskaplig elsker av drama og voldsomme hendelser er jeg ikke laget for å kunne falle inn i den kategorien.
Og positiv må man være for å kunne bli rik, vellykket, pen og slank. I følge Rhonda Byrne. Og The Secret.
Når du tenker positive tanker vil hele universet jobbe for at du skal få det du ønsker deg! Millionene vil ramle inn, kroppen omformes over natten, mannen blir sterk og ungene snille. Du trenger ikke engang lure på hvordan. For det er ikke ditt problem, men universets!
....Føkk...!!!!!! Hva med oss sinte, surpomper da? Ikke håp?
I tillegg til kveldsforsettene har jeg hatt en annen rutine. Lese The Secret! For der ligger hemmeligheten! Som noe få utvalgte har visst om gjennom tidene, men som nå deles med massene! ALLE kan få det de ønsker seg! Men man må tenke positivt. Hele tiden!! For det er den universielle loven om tiltrekning!
Jækla dårlig gjort! Diskriminerende forskjellsbehandling!

I et kapittel i boken forteller forfatter hvordan hun hver morgen våkner og takker livet. "For hver gang jeg setter foten i gulvet ; takk - for hvert skritt; takk, i dusjen; takk, når jeg tørker meg; takk, når jeg kler på meg; "takk! Takk, takk, takk, takk, takk..."
Kødder du med meg? Finnes det virkelig slike mennesker?
Min morgen fortoner seg slik; slumre, slumre,slumre....."Shit! Vi har forsovet oss!!!" Når jeg setter ned foten; "shit", på vei til badet; "shit", mens jeg hopper over dusjen; "shit"; når jeg kler på meg og 2 trøtte, uvillige unger; "shit! Shit, shit, shit shit, shit!!!!"

Det burde vel kunne gå an å gjøre et unntak? At jeg kan få alt dette, selv om jeg er litt forbanna til tider???
Min kveldsbønn går som følger;
"Kjære Gud, ta vare på alle jeg bryr meg om og hjelp meg bli et bedre menneske. "
"Kjære Secret; " jeg ønsker meg 7 millioner, fin sangstemme og - 30 kg
Men siden jeg ikke klarer å leve opp til din forventning av humøret mitt, kan vi inngå et kompromiss?
Jeg skal bli et utelukkende positivt menneske 1 dag i uken mot 1/7 del av det jeg egentlig ønsker meg.

1 million, ok sangstemme og - 4,29 kg. Så begynner vi der. Og når vi ser at det funker jeg jeg utvide happydagene en etter en?

Kan jeg få lykken  på kreditt....??????

En universiell avbetalingsplan??

Pretty Please?"

Tikk takk tikk takk!

Jeg er ingen stor fan av nyttårsforsett! Jeg har aldri hatt et nyttårsforsett. Men kveldsforsett og mandagsforsett har det vært noen av for å si det mildt! Hver eneste kveld tenker jeg: "Nå Silje, i morgen er det en ny dag; i morgen skal jeg trene, spise sunt og slutte å rope til barna!" (og få fin sangstemme...for det synes jeg lissom man kan få på kjøpet når man skal være så forbaska flink...) Ellers så tenker jeg; " På mandag - på mandag er den en ny retning, på mandag skal jeg trene, spise sunt og slutte å rope til barna" I helgene blir det uansett litt roping, da flyter sukkeret litt mer fritt, strukturen sitter litt løsere, og mor har litt (!!!) mer lyst å ha lange kvelder, OG lange morgener! Kanskje det går an få til en deal...? På samme måte som man gjør når man slanker seg; lørdag er spisedag! Da koser vi oss litt ekstra... Så mens jeg tripper rundt på stille føtter (hehehehe...10 elefanter kom masjerende...) fra mandag til fredag, så kan jeg slippe stemmebåndene mer løs hver lørdag. Og få ut all aggresjon som har samlet seg opp gjennom den "milde mor" uken! For uansett om Wenche Foss ble indignert og forarget, så er jeg igrunn ganske enig i det Mira Crag sier; Psykiske stengsler KAN forårsake fysiske skavanker. Min mor er psykomotorisk fysioterapaut og jobber med nettopp det. Håper jeg ikke tråkker noen på tærne ved dette, for jeg mener selvsagt ikke at noen syter på seg kreft - eller bekymrer på seg MS.

Jeg hater å fullføre! Elsker å starte opp, men LORD så kjedelig det er å fullføre.
Skulle ønsker det var bruk for flere sånne som meg; "vi søker kreativ dame som hater å fullføre det hun starter..."
Men nå MÅ jeg!  Jeg har 6 uker på å gå ned 6 kg på! Tror dere jeg klarer det?
Men god hjelp fra fru Roede, Hr Svensson, frk Stene og lille T ( vennlig, konkurranseinnstilt G:R meddeltager!"
I dag har jeg vært og trent med min PT - Markus! Lenge siden! Hvorfor skal jeg ikke gå inn på...
Han skriver alltid små notiser i margen; " Rolig trening, ikke helt i form - skravlesjuk og slapp" and so on...
Men i dag stod jeg med glans! Tenker han skrev noe sånn som; "Fy fan, vad den tjeien imponerade i dag. Hon kommer at blir tunn som en nål innan januar er over" eller noe sånn... i den duren...
Jeg spurte han rakt ut; "vil jeg kunne klare 6 kg på 6 uker??" Visst fan kan du det" (han snakker svensk, men jeg er så dårlig på det så jeg driter i det, og skriver på norsk...) "men du må være sinnsykt strukturert, og trene kardio masse! MASSE!" ...det passer jo bra, siden jeg elsker å jogge....borat!
                                
                                       Men okey; jeg tar utfordringen!

jeg har ingen valg; vi skal ha kick-off på jobben om 6 uker - og jeg har lovet Leif - min kjære personalsjef at jeg kommer til å se ut om den kvinnelige versonen av Hulken!

ehhh....siden Marianne på jobben http://mainstreammary.blogspot.com/2009/12/im-mary-this-is-my-story.html allerede har øremerket Fiona fra Shrek til å spille meg i filmen om hennes liv - så er jeg jo godt i gang! Da gjelder det bare å flytte bulkene fra rumpe og mage - til biceps og triceps!
No biggie!

Tilstandsrapport uke 1:
Vekt:  (det skal du drite i  - det er en ting mellom meg and my God!
....and my personal trainer. Men han kommer aldri til å fortelle deg det.
Helst sikkert fordi han har sånn troa på meg at han frykter konsekvensene når jeg blir grønn.
Og farlig bulkete! )
...er iallefall ikke pga taushetsplikten hans....

Tilbake fra paradiset...

Jeg har ikke vært flink å blogge i det siste, men det har gått litt fort i svingene den siste tiden...
Men noen som lurer på hvordan jeg hadde det i Thailand??? Jeg skrev om det i nyttuika nå på onsdag. Siden min kjære mann og jeg har vært sammen såpass mange år at vi ikke bruker hele bryllupsreisen til å ligge med bena flettet i hverandres og puste samme luft, så fikk vi jammen opplevd en hel del! Her er min opplevelse av Thailand!

....midlertidig ute av drift!

Her er jeg!
Y mi hombre!
- skal være så avslappet at jeg nesten får dreadlocks av det!
Og fotformsko......(eeehhhmm...)

Vi sneiks! Nyt kulden!

35 - and young at heart!

Er det ikke rart hvor mye yngre 35 åringene er i 2009 enn de
var i 1989????
Jeg husker når jeg var barn, og min mor var 35 år. Å herremoses så gammel hun var!!!!
Tror nesten hun var rundt 60 om ikke jeg husker helt feil. Nummeret før Tena-lady og rullator.
.....og så VOKSEN da! Med hus, jobb - og masse moralitet! Snakka lenge og vel med oss ungene om hva man skulle gjøre, og iallefall hva man ikke skulle gjøre. Hvordan man skulle utnytte dagene, se langsiktig - ikke rote bort livet. Og ikke kunne de danse heller. Dødspinlige bevegelser fra tidlig dinosaurtid, med latter i blikket, vrikk i hoften og gråt i beina!

Nei takk og lov at denne 35 åringen fortsatt er dødscool og "still know how to shake her booty on the dancefloor!!" Oooooh Yeah!

Men nå må jeg fyke folkens, må ha meg en alvorsprat med min 15 år gamle datter.
Hun kan da ikke ligge å sove bort hele søndagen heller??????

Kunsten å sjarmere en løve....

Jeg hater krokodiller!! Jeg avskyr dyr som er ute etter å spise meg.

Det er ikke som med haien - den svømmer rundt på evig jakt etter føde. Drømmer om feite seler og sjøløver - og en og annen fugl eller fisk. Den liker nemlig ikke smaken på menneske! Vi er ikke fristende! Så haien kan tilgies når den i all sin nærsynthet svømmer forbi deg, bråsnur - og jafser en big chunck av ræven din!
For den mente det slett ikke. Tenk deg den stakkars haien da som med vann i munnen (bokstavlig talt) setter alle sine 700 tenner i deg...;
"Men det va da inn i brennsteikande for en jævlig smak!! Yack, yack, yack!!!! Kan nokken sende over en tøggis i ei hælvetes kave!! Du får no bare unnskyld mæ frue - de va verkle ikkje meininga å maltraktere dæ - men kainn æ få komme me ei personlig meining?? Ka farsken e vits i å ligge der å være så feit å fin - å lat som du e ein sæl???? Forbannja teaserkjærring!!!"

Det er noe ekstremt usympatisk med krokodiller! Jeg er LIVREDD krokodiller!
Og grunnen er......; jeg har ikke sjans å sjarmere krokodillen. Den er totalt imun mot en hver kvinnelist.Nytter ikke! Forbered deg på å bli lunsj...(elle en stoooor middag i mitt tilfelle...)

Men jeg har klokketro på at hvis jeg en gang skulle møte en løve mens jeg interanende spaserte på min vei og løven så på meg med sultne øyne og slev i munnviken...(som de fleste andre menn may I modestly add....) så hadde det vært problemfritt for meg å ende med en ny bestevenn...eller et nytt kjæledyr. I stedet for å ende som løvemat. For vi er vant til katter. Vi vet nemlig hva de liker. Litt "kissikissikissi", ned på alle fire mens du dovente purrer deg mot denne overdimensjonerte pusekatten. Jeg ser for meg en Christian the Lion situasjon, hvor vi gråtende springer mot hverandre - koser og klemmer på kattevis. Klør hverandre på magen mens vi i all høflighet introduserer våre maker. "Can you feel the love tonight...Hakuna Matata og hele sulamitten!" No doubt about it!

Men krokodiller....??????? Biter ikke på den de. Ikke er de søte som løven, ikke er de dumme som haien. De er bare sultne - også på DEG! De diskrimminerer ingen. Spiser alt og alle. Jeg kom hjem fra Florida for noen dager siden. I Florida er det alligatorer. Og de er NESTEN like ille som sine fettere. Men litt mindre innbiller jeg meg. Og en alligatormann (Steve Irwin wannabe) prøvde å overbevise meg om at de i grunn er kloke sympatiske dyr, som bruker 14 dager på å kurtisere hverandre.... Tenker det er mer sånn det foregår jeg: Aaaaaaahhhhhhh - Mama Mia - sjekk ut den hotte, sexy mamacita - lurer på om hun er løs i trusestrikken...?

Hohohoho - come give daddy some sugar!! .
Hmmmmm............. det var var da noen herlig,saftige lår på denne ferskvannbaben.
Nå ble jeg litt usikker; skal jeg ete henne eller skal jeg "ete" henne
...... let me think....?"

VROOOOM!

Min mor hadde en gang en sennepsgul Toyota Corolla modell 1974. Omtrent som meg! Bortsett fra den sennepsgule delen....Vi kunne starte den med en teskje, den hadde tonnevis med sjarm - og var en svært pålitelig bil. Gikk som en klokke. Gjorde alt vi ba den om. Den løste masse problemer når flere i familen skulle frem og tilbake, den hentet og bragte - ble lånt bort til venner og kjente (eller alle som hadde en teskje....) Den nikket og smilte, "danset bukkenikkeneie" til alle som satt seg inn i bilen. For den var svært glad i oppgavene sine. Kjørte på fotballtrening med glede, hentet på labbedans med latter og svingte småsyngende innom butikken på veien dit. Den eneste feilen med denne bilen var at den manglet bensinmåler. Vi kunne aldri vite om tanken var full, halvtom - eller om bilen kjørte på reservetank. Så vi prøvde å huske å ha med oss en kanne med bensin i bagasjerommet på bilen.I begynnelsen var vi på "alerten" - la merke til alle små tegn som små rykninger, litt hoste, og var da kjapp til å fylle på tanken til denne trofaste hjelperen. Vi tok oss god tid - kjørte inn til siden og fortalte denne trofaste hjelperen hvor mye vi satt pris på den, men vi sakte fylte på bensintanken dens. Men en dag tok hverdagen over, og vi ble mer og mer opptatt av våre egne ting, og vi tok oss ikke tid til å lese signalene. Og siden bilen ikke hadde bensinmåler, så kjørte den på, like glad og fornøyd. Og små tegn som hoste, slitte dekk og litt stivhet i demperne ble ignorert fordi bilen trivdes så godt med oppgavene sine, og hadde sånn glede av å gjøre det biler skal gjøre. Men så en dag var tanken tom, og bilen stod der - midt i lyskrysset. Uten å være i stand til å flytte seg en meter. Ingen forvarsel! Bom stille. Tom tank!

Moralen er folkens; sørg for at bensinmåleren virker til en hver tid. Slik man alltid kan ha oppsyn med om tanken er full, halvtom - eller om man kjører på reservetanken!



VROM - VROOOOOM!